Gamle dikt: Dagen går så sent mot kveld

Vente. Skje. Det er de to tingene som gjelder når man er 21 år, og i sin fulle ungdom. Festfyrverkeriet av et første halvår 1995, det kom til april, hvor det for andre studenter enn jeg, også ble viktig med eksamen. Litt roet tingene seg. Men jeg roet meg jo ikke. Jeg ventet. Eller skjedde.

Dagen går så sent mot kveld

Jeg kan ikke sove nå

Vil gå til sengs allikevel

Det er morgendag jeg venter på.

ES1995

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s