Sonett 91, av William Shakespeare – Some glory in their birth, some in their skill,

Dette er den vakre sonett 91. Det er en roligere sonett der poeten igjen sammenligner seg og sin rikdom med andre former for rikdom, og holder sin (som har eller har hatt den elskedes kjærlighet) klart overlegen. Men denne rikdommen har en forferdelig bakside, og det er den at den som garanterer den så lett kan ta den bort, og bare frykten for dette reduserer selv denne enorme rikdommen til noe han kanskje ikke skulle hatt. Poeten er likevel fattig (wretched)

Sonnet 91

Some glory in their birth, some in their skill,
Some in their wealth, some in their body’s force,
Some in their garments though new-fangled ill;
Some in their hawks and hounds, some in their horse;
And every humour hath his adjunct pleasure,
Wherein it finds a joy above the rest:
But these particulars are not my measure,
All these I better in one general best.
Thy love is better than high birth to me,
Richer than wealth, prouder than garments’ cost,
Of more delight than hawks and horses be;
And having thee, of all men’s pride I boast:
Wretched in this alone, that thou mayst take
All this away, and me most wretched make.

Min oversettelse

Noen får sin heder med fødselen, noen i deres evner
Noen i rikdom, noen i kroppens styrke
Noen i klesplagg selv om nymotens stygt
Noen i deres hauker og hunder, noen i deres hest
Og hvert humør har sin tilhørende glede
Hvori det finner en glede over det andre
Men disse enkelttingene er ikke min måleskala
Bedre enn alle disse har jeg i en som generelt er best
Din kjærlighet er bedre enn høy fødsel for meg
Riker enn rikdom, stoltere enn kledningens kostnad
Av mer behag enn hauker og hester kan være
Og ved å ha deg, av alle menns stolthet jeg skryter
Pakket inn i dette alene, at du må ta
Alt dette fra meg, og gjøre meg mest vraket.

Kommentar til oversettelsen

Hvordan skal man oversette glory? Grunnbetydningen er «ære» og «heder», men her er det brukt som et verb. Jeg velger en mild omskriving for å få frem meningen. Det er klart at hvem man var født av betydde mer på Shakespeares tid, enn i dag. New-fangled oversettes greit med «nymotens», det er akkurat så nedlatende som vårt ord. Min setningsflyt er ikke helt god i nåværende versjon, men meningen skal være klar. Hauker og hunder og hester var noe den engelske overklassen hadde. Kanskje skal også nevnes at selv om rike overklasseenglendere gjerne hadde flere hester, hadde de ofte en spesiell som de skrøt ekstra av. De fire første beskriver forskjellig overklassen kan skryte av, men som han selv ikke er i besittelse av.

Som vanlig er det nettstedet Shakespeare words som har den beste oversikten over bruken og betydningen av ordet humour hos Shakespeare. Det er altså ikke det moderne humor, men blandingen av ulike væsker i kroppen (blood – «blod», phlegm – «slim», melancholy – «melankoli, eller svart galle» og choler – «galle, fra milten, gul»).  Blandingen avgjorde hvordan du følte deg. Jeg oversatte først til stemning, siden til det norske tilsvarende og nok mer passende «humør». Takk til kommentaren som gjorde meg oppmerksom på den bedre oversettelsen, etter at denne posten for meg var blitt litt glemt bort. Adjunct betyr å høre til, gjerne i en underordnet rolle. Denne måten å bruke det latinke ordet på oppstod på begynnelsen av 1600-tallet, akkurat samtidig som sonettene ble skrevet. Particular betyr vanligvis omtrent «særlig», men her er det brukt som substantiv, eventuelt som en slags særlig pekende tilbake på aktivitetene i linje 1 – 4. Jeg oversetter med enkelttingene i stedet for enkle tingene, for å beholde 7 ord som i originalen i denne viktige linjen i sonetten. Jeg oversetter measure med måleskala for å unngå dobbeltbetydningen det vil gi på norsk å oversette med «mål».

Kommentar til sonetten

Sonetten utmerker seg med den svært sterke oppbygningen av alt det andre har, gjentatt med 7 «noen» (some) i de fire første linjene. De står i kontrast til «men» (but) i linje 7. Som en slags ordmagi består denne linjen også av akkurat 7 ord (og er den eneste linjen i diktet med 7 ord).

Det snur igjen i konklusjonen, der sonettskriveren peker på hvor avhengig han er av sin elskede. Uten hans kjærlighet, har han ingenting.

2 thoughts on “Sonett 91, av William Shakespeare – Some glory in their birth, some in their skill,

  1. hei, gøy med shakespeare, leste litt hamlet tidligere. :)

    en direkte oversettelse av shakespearsk «humour» kan vel bare være humør, som dekker det historiske opphavet også bedre?

    stusser litt på avslutningen. «wretched» er vel ikke pakket inn eller vraket, men heller fattslig eller arm? det henspiller vel på rikdom/fattigdom aksen i sonetten. en mindre ting, «mayst» er vel kan og ikke må?

  2. Et alternativ:

    Noen hedres av fødsel, noen ved yrke,
    Noen ved rikdom, noen ved styrke,
    Noen av tøyet, sjøl om de er tøvete mote-slaver;
    Noen for hauker og hunder, noen for sine hester og tale-gaver.

    Og hver stemning har sin glede
    Der man finner sin ro fra lede:
    Men disse unntakene er ikke min målestokk,
    Over det spesielle legger det generelle et lokk.

    Din kjærlighet overgår høybåren fødsel,
    Rikere enn formue, stoltere enn de fineste tøyer,
    Mer til glede enn hauker og ridderlig ødsel,
    Skryter jeg av deg som en narraktig skøyer.

    Det eneste gruelige er at du kan røve
    vår lykke og forlate meg gruelig øde.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s