Stopping by Woods on a Snowy Evening, av Robert Frost

I dag poster jeg et mystisk dikt. Det er skrevet av Robert Frost (1874 – 1963). Av ham har jeg tidligere postet To earthward og The road not taken. Der står det også mer om forfatteren.

Stopping by woods on a snowy evening

Whose woods these are I think I know.
His house is in the village though;
He will not see me stopping here
To watch his woods fill up with snow.
My little horse must think it queer
To stop without a farmhouse near
Between the woods and frozen lake
The darkest evening of the year.
He gives his harness bells a shake
To ask if there is some mistake.
The only other sound’s the sweep
Of easy wind and downy flake.
The woods are lovely, dark and deep.
But I have promises to keep,
And miles to go before I sleep,
And miles to go before I sleep.

Min oversettelse

Hvems skog dette er tror jeg jeg vet.
Hans hus er i landsbyen dog;
Han vil ikke se meg stoppe her
For å se på hans skog fylles opp med snø.
Min lille hest må synes det er rart
Å stoppe uten at det er en bondekoje i nærheten
Mellom skogen og det frosne vann
Den mørkeste kvelden i året.
Han rister på bjellene han har på
For å spørre om her har skjedd en feil.
Den eneste øvrige lyden er sveipet
Av en lett vind og dunsnø flak.
Skogen er herlig, mørk og dyp.
Men jeg har løfter å holde,
Og mil å gå før jeg kan sove,
Og mil å gå før jeg kan sove.

Kommentar til oversettelsen

Oversettelsen er gjort på sparket, og ennå ikke kontrollert.

Skogene woods er satt i flertall, noe vi sjelden bruker på norsk. På norsk har vi heller ikke noe skille tilsvarende det engelske forrest og woods, der sistnevnte gir assosiasjoner til noe mye større og mørkere. For oss er en skog, en skog.

Queer er på FreeDictionary oversatt med «rar, merkelig, underlig».

Hareness er seletøy, harness bells blir altså «bjellene på seletøyet».

Down betyr ikke bare «ned», men kan også bety «dun». Avledningen downy kan bey alt med samme substans og egenskaper som dun.

Kommentar til diktet

Hva er det med dette diktet? Hva er det som gjør den enkle teksten så tiltrekkende og hemmelighetsfull? Hva er det som gjør at man må lese diktet på ny og på ny, for å se om det er noe man har gått glipp av? Hva er det med disse skogene, hvor er denne rytteren på vei, og hva slags løfter er det han er så oppsatt på å holde? Hva er det som gjør at diktet har sånn virkning?

De som diktet ikke har noen virkning på, må bare legge det fra seg og gå videre med sitt. Kanskje er det de som har rett. Kanskje er dette magi uten innhold. Kanskje er det sånn at det virker å være noe der, men så er det ikke der. Det er typisk Frost. Han har alltid sånne enkle tekster, men så blir man ikke ferdig med dem allikevel.

De som vil lese mer om diktet, kan sjekke disse kommentarene på Sparknotes.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s