Gamle dikt: Livet er som en tallerken med grøt

1995. 21 år. Racerbil. Ikke at jeg hadde en slik bil, men at jeg var en selv. Det er av de beste år i mitt liv, superår. Særlig om våren, da jeg studerte matematikk uten egentlig å ville noe med det, mitt liv var fart. Mitt liv var fest. Jeg var 21 år, student i Bergen, bodde på studenthybel 25 meter fra fakultetet jeg studerte på. Gikk stadig hjem fra lesesalen for å spille gitar, omtrent som man går ut for å ta en røyk. Bare at jeg gikk ikke tilbake igjen. Hver tirsdag var møter og vin med en studentorganisasjon, hver torsdag møte og klubb og arrangement med en annen. Jeg var med på alt, hverdag og helg, hele året. Jeg var 21 år og racerbil.

I år skal jeg poste diktene jeg skrev dette superåret i mitt liv. Det første et konkret bruksdikt, skrive dikt, og så gjøre det.

Livet er som en tallerken med grøt

Først i midten, ved smørøyet, så er den søt

Det gode kommer til den som venter

Lykken kommer til den som henter

Kloke ord, bør bruke dem selv

Jeg tror jeg besøker lykken i kveld.

ES1995

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s