(Ludvig Van) Beethoven

For cirka en måned siden postet jeg et dikt fra Diktsamlingen min, der diktet var skrevet til og handlet om Beethoven og hans musikk. Jeg hørte på de sene strykerkvartettene hans, i en fremførelse fra Quartetto Italiano. Dette er noe av det sterkeste, vakreste og mektigste som er laget av musikk. Det går rett i hodet og hjertet på meg, overalt i meg, jeg blir satt ut av spill, og får bare dette behovet som kan uttrykke følelsen. Det vil naturligvis aldri lykkes meg, men sånne hensyn kan jeg ikke ta, forsøke må jeg. Enhver vil gjøre seg selv en tjeneste ved å sette seg inn i disse kvartettene. Det vil ta lang tid, de sitter ikke ved første gangs høring. Men man vil få mye igjen for arbeidet med dem, for når de først har grepet deg, vil de ikke slippe taket. Det er noe helt spesielt med Beethoven, og kvartettene er liksom hans hemmelighet.

(Ludvig Van) Beethoven

Jeg tok en prat med Beethoven

Og ble slått i bakken

Av toner umulig å sette sammen

Som Beethoven

Og Beethoven

Som det ikke fins noe forsvar mot

Som vandrer ut og inn av kropp og sjel

Som lar musikken være i hele rommet

Være hele rommet

Og også jeg er hele rommet

Der jeg står og tar i mot

Står der og holder ut

Toner som ikke går an

Det er han

Ludvig Van

Ludvig Van

Beethoven.

Diktsamling, Nr. 88

ES2012

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s