Sprinterne, av Nordahl Grieg

De to første diktene jeg har postet av Nordahl Grieg har vært forholdsvis enkle og rett frem. De er ment for å begeistre, og man skal være bra kjølig for ikke å la seg begeistre av dem. Diktet jeg poster i dag, er også enkelt, men det er verken ment til å være eller er like lett å la seg begeistre over. Det er blitt svært kjent, et av Griegs og norsk lyrikks aller mest kjente. Det skyldes nok heller at det har funnet sin plass i norskundervisningen på alle trinn fra grunnskole til universitetet, enn at det er så store kvaliteter i diktet. En av årsakene til at diktet er så populært i undervisningssammenheng, er at det er så konkret, og det er meget lett å formidle fra en lærer til elev hva det inneholder.

Man kan vise til de olympiske leker i 1936, de som kontroversielt ble holdt i Berlin, og viste seg å bli en propagandautstilling for det tyske nazi-styret til Hitler. Her var Tyskland sentrum for verdens oppmerksomhet, og de klarte å holde en olympiade som langt overgikk alle de tidligere. For nazi-Tyskland skulle dette også være en arena for å demonstrere den ariske rasens overlegenhet. Langt på vei lyktes de i dette, siden både vinnere og deltakere stort sett var hvite menn med opprinnelse i Vest-Europa. Den største stjernen av dem alle, ble imidlertid negeren Jesse Owens. Han kom fra det store intet, og tok 4 gull på gjeve øvelser som 100 meter, 200 meter, lengde og 4 x 100 meter stafett. Det er han diktet «Sprinterne» innleder med, før det går over til å skildre en sprint i en mer uhyggelig betydning, den sprinten jøder på flukt i overført betydning prøvde på for å berge sitt liv fra nazistene.

Sprinterne

Niggeren Owens sprinter,
germanerne stuper sprengt.
det blonde stadion undres,
og Føreren mørkner strengt.
Men tenk da med trøst på alle
jødiske kvinner og menn
som sprang for livet i gaten-
dem nådde dere igjen!

fra Håbet, 1936

Kommentar til språket og formen

Diktet er kort og har åtte linjer. Det kan deles i to, første del om Owens på stadion, andre del i overført betydning om de jødiske kvinner og menn i nazi-Tysklands rike. Rimene finnes i linje 2 og 4, og linje 6 og 8. Rimene er alle trykktunge, mens oddetallslinjene uten rim har alle trykklett, kvinnelig utgang. En kan også si det er bokstavrim med sprinterstupersprengt, og strengt, i første halvdel av diktet. Men siden dette ikke er gjort systematisk gjennom ditket, er ikke dette noe å tillegge særlig vekt. Generelt er språkføringen bedre i første del, mens siste del nesten er prosaisk, sagt rett frem som den er.

Ordet nigger var også på Nordahl Griegs tid belastet. Owens er altså amerikaneren Jesse (egentlig James Cleveland) Owens, født i 1913 i Oakville, Alabama, som yngstemann i en barneflokk på ti. Bestefaren hans var slave, noe som ikke er oppsiktsvekkende, som svart amerikaner i Sørstatene på begynnelsen av 1900-tallet. Han gjorde seg bemerket i USA i idrettslekene for College-studenter, og kom seg etter hvert med på landslaget, der han altså gjorde rent bord i de olympiske leker i Berlin, 1936. At Grieg skriver germanerne stuper sprengt, henger sammen med at Hitler så lekene i Berlin også som ideologiske leker. De skulle vise den ariske, den blonde, germanske rases overlegenhet. I kampen mot negeren Owens kommer imidlertid germanerne til kort. Føreren er selvfølgelig der Führer, Adolf Hitler.

I 1936 hadde ikke nazistenes jødeforfølgelser kommet ordentlig i gang. Så linjene om de jødiske kvinner og menn som springer for livet i gaten, har en enda mer redselsfull betydning i dag, enn de hadde den gang Grieg skrev diktet.

Kommentar til diktet

Jeg hører til dem som aldri har vært noe spesielt begeistret for dette diktet. Jeg synes første halvdel går for tungt, det er ikke elegant og med brodd satt opp, og andre halvdel bruker veldig mange ord i et kort dikt som skal økonomiskere med ordene, på å si det som er hovedinnholdet i diktet.

Diktet inneholder selvsagt en rettmessig kritikk av nazismen. I dag er denne kritikken ufarlig. Det er ingenting utfordrende eller vanskelig med meningen Nordahl Grieg setter frem. Den gang var det kanskje en viss mer risiko, om enn ikke så mye i Norge, da vi her oppe ikke i like sterk grad kjente på den store ideologiske konflikten mellom nazismen og kommunismen, gjerne også satt opp mot demokratiet.

Hva diktet lykkes i er å få satt opp en virkningsfull kontrast mellom lekene på idrettsbanen og virkeligheten i gatene. Hitler forsøkte på en propagandaseier med olympiaden sin, men lyktes på grunn av Owens bare delvis i dette. Derimot lyktes de mye bedre med forfølgelsene av jøder og andre uønskede i nazi-riket. Gleden vi motstandere av nazismen føler når Owens vinner så mange viktige øvelser rett foran nesen til Hitler, den varer ikke lenge når vi forstår at der det virkelig gjelder vant nazistene lenge ennå.

I 1936 kunne Nordahl Grieg neppe vite hva som kom til å skje videre. Profetien i diktet skulle bli overoppfylt, jødene de følgende 8 – 10 år bli forfulgt verre enn noen kunne forestille seg. Dette har også vært med på å gjøre diktet kjent og brukt den dag i dag, snart 80 år etter det ble skrevet. Det er ikke de litterære kvalitetene som gjør det husket, det er innholdet. Etter min mening kunne innholdet være fremført både mer kraftfullt og mer elegant. Men det er min ringe mening, diktets berømmelse taler for seg selv.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s