Sprinterne, av Nordahl Grieg

De to første diktene jeg har postet av Nordahl Grieg har vært forholdsvis enkle og rett frem. De er ment for å begeistre, og man skal være bra kjølig for ikke å la seg begeistre av dem. Diktet jeg poster i dag, er også gankel enkelt, men det er virkningsfullt, og det er ikke ment å begeistre. Det er dystert, og betegner nazismen i Tyskland før verden virkelig har fått øynene opp for hvor grusom den er.

Diktet er blitt svært kjent, et av Griegs og norsk lyrikks aller mest kjente. Det har funnet sin plass i norskundervisningen på alle trinn fra grunnskole til høyskoler og universitet, det er illustrerende for perioden, for Grieg og hans politiske engasjement, og for hvordan dikt kan skrives i en streng form med svært økonomisk valg av ord. Her er det bare 8 linjer, stort sett 3-4 ord i hver linje, ingenting overflødig. En annen årsake til at diktet er så populært i undervisningssammenheng, er at det er så konkret, og at det er lett for en lærer å velge hvordan innholdet skal formidles til en elev. Det er også lett å skape engasjement om det, siden virkeligheten som ligger bak, er så grusom.

Man kan vise til de olympiske leker i 1936, de som kontroversielt ble holdt i Berlin, og viste seg å bli en propagandautstilling for det tyske nazi-styret til Hitler. Her var Tyskland sentrum for verdens oppmerksomhet, og de klarte å holde en olympiade som langt overgikk alle de tidligere. For nazi-Tyskland skulle dette også være en arena for å demonstrere den ariske rasens overlegenhet. Langt på vei lyktes de i dette, siden både vinnere og deltakere stort sett var hvite menn med opprinnelse i Vest-Europa. Den største stjernen av dem alle, ble imidlertid negeren Jesse Owens. Han kom fra det store intet, og tok 4 gull på gjeve øvelser som 100 meter, 200 meter, lengde og 4 x 100 meter stafett. Det er han diktet «Sprinterne» innleder med, før det går over til å skildre en sprint i en mer uhyggelig betydning, den sprinten jøder på flukt i overført betydning prøvde på for å berge sitt liv fra nazistene.

Sprinterne

Niggeren Owens sprinter,
germanerne stuper sprengt.
det blonde stadion undres,
og Føreren mørkner strengt.
Men tenk da med trøst på alle
jødiske kvinner og menn
som sprang for livet i gaten-
dem nådde dere igjen!

fra Håbet, 1936

En liten analyse

Det er misvisende å kalle dette en liten analyse. Det er en liten gjennomgang av form og innhold, der jeg også kommer litt inn på noen av virkemidlene.

Diktet er kort og har åtte linjer. Det kan deles i to, første del om Owens på stadion, andre del i overført betydning om de jødiske kvinner og menn i nazi-Tysklands rike. Rimene finnes i linje 2 og 4, og linje 6 og 8. Rimene er alle trykktunge, mens oddetallslinjene uten rim har alle trykklett, kvinnelig utgang. En kan også si det er bokstavrim med sprinterstupersprengt, og stadion – strengt, i første halvdel av diktet.

Andre halvdel er mer prosaisk, med en lang setning uten så mange språklige virkemidler, ganske som i dagligspråket, egentlig. Den har en foranstilt leddsetning, lang og tung, før hovedsetningen og hovedinnholdet helt til slutt, i bare fire linjer – dem nådde dere igjen! Siden det også rimer (kvinner og mennnådde igjen), er det virkningsfullt. Det er nazistene som skal trøste seg med å tenke på alle jødene de får tatt, når nå denne negeren vinner prestisjelekene deres like foran nesen på dem.

Det er veldig stygt, selvfølgelig, men det er også hensikten. Dette skal vekke folk og provosere folk.

Kontrasten mellom den svarte niggeren og den blonde stadion kan være verdt å påpeke, afrikaneren (ordet ikke brukt i diktet) satt opp mot germaneren. Det er også kontrast mellom å sprinte, som Owens gjør, og stupe, som germaneren. Det er nigger som blir honnørord, mens den blonde stadion blir brukt i forakt. Nazistene kaller ham nigger, men det er han som er seierherren. Det får den blonde stadion, det nazipropagandaen mener skal være så mye bedre, til å undres. De taper, de er ikke noe bedre. Føreren er Adolf Hitler, og han mørkner over det han ser. Her kan vi påpeke effekten av rimene: stuper sprengtmørkner strengt. Når germanerne stuper, mørkner føreren deres. I kontrast, eller i motsetning, står også negeren som løper fra germanerne i første halvdel av diktet, og jødene som de tar igjen. I den kontrasten står også lekene i første halvdel, det er olympiske leker, og alvoret i andre, det er livene til jødene det står om.

Ordet nigger var også på Nordahl Griegs tid belastet. Owens er altså amerikaneren Jesse (egentlig James Cleveland) Owens, født i 1913 i Oakville, Alabama, som yngstemann i en barneflokk på ti. Bestefaren hans var slave, noe som ikke er oppsiktsvekkende, som svart amerikaner i Sørstatene på begynnelsen av 1900-tallet. Han gjorde seg bemerket i USA i idrettslekene for College-studenter, og kom seg etter hvert med på landslaget, der han altså gjorde rent bord i de olympiske leker i Berlin, 1936. At Grieg skriver germanerne stuper sprengt, henger sammen med at Hitler så lekene i Berlin også som ideologiske leker. De skulle vise den ariske, den blonde, germanske rases overlegenhet. I kampen mot negeren Owens kommer imidlertid germanerne til kort. De stuper sprengt i både direkte og overført betydning, både på banen og med ideene de har om at de skal være overlegne.

I 1936 hadde ikke nazistenes jødeforfølgelser kommet ordentlig i gang. Så linjene om de jødiske kvinner og menn som springer for livet i gaten, har en enda mer redselsfull betydning i dag, enn de hadde den gang Grieg skrev diktet.

Ytterligere kommentarer

Historien har gitt Nordahl Grieg rett. Den gang var det forbundet med en viss risiko å skrive som han gjorde. Nazismens sanne ansikt hadde ennå ikke riktig gått opp for folk hva var for noe, og det var ennå omdiskutert hvordan man skulle forholde seg til det tyske regimet, som åpenbart gjorde mye kritikkverdig, men også kunne vise til økonomisk suksess og fremgang. Interesserte har mye historie å lese her.

En nøkkel er at demokratiet over det meste av Europa og verden ikke var noen selvfølge, og at det stod en kamp om det var fascismen eller kommunismen som var det beste alternativet. Begge ideologiene har i ettertid vist seg å produsere skrekkvelder, og selv om våre demokratier også har gjort ting vi aldri bør være stolte av, så er det en annen skala enn de totalitære regimene og terrorstyret kommunismen og fascismen fikk frem.

Hva diktet lykkes i er å få satt opp en virkningsfull kontrast mellom lekene på idrettsbanen og virkeligheten i gatene. Hitler forsøkte på en propagandaseier med olympiaden sin, men lyktes på grunn av Owens bare delvis i dette. Derimot lyktes de mye bedre med forfølgelsene av jøder og andre uønskede i nazi-riket. Gleden vi motstandere av nazismen føler når Owens vinner så mange viktige øvelser rett foran nesen til Hitler, den varer ikke lenge når vi forstår at der det virkelig gjelder vant nazistene lenge ennå.

I 1936 kunne Nordahl Grieg neppe vite hva som kom til å skje videre. Profetien i diktet skulle bli overoppfylt, jødene de følgende 8 – 10 år bli forfulgt verre enn noen kunne forestille seg. Dette har også vært med på å gjøre diktet kjent og brukt den dag i dag, snart 80 år etter det ble skrevet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s