Sonett 86, av William Shakespeare

Dette er den siste av sonettene der Shakespear skriver om rivalen som også hyller den ukjente, skjønne ungdom i vers. Det blir gjerne spekulert i hvem både den skjønne ungdom og denne rivalen er, eller var, men det er svært lite trolig det noensinne vil komme sikre svar på dette. For den som vil lese mer om dette, er det bare å sjekke behandlingen av sonett 86 på nettsiden Shakespeare-sonnets. Jeg skriver ikke noe om noen sonetter uten å ha sjekket opp på denne siden først. De siste årene er det kommet til mange, mange flere nettsider som tar for seg sonettene til Shakespeare, men etter min mening holder Shakepare-Sonnets (opprinnelig The amazing web site of Shakespeare’s sonnets) stand som den beste. Jeg er imidlertid mindre enn forfatteren av disse nettsidene opptatt av den konkrete bakgrunnen for sonettene. For meg er det ikke noe savn at vi ikke vet hvem sonettene er skrevet til, eller i hvilken grad de gir uttrykk for forfatterens oppriktige følelelsesliv. De beveger seg på et annet plan. Dette er evige uttrykk for følelser vi mennesker går gjennom når vi elsker noen så høyt, at kjærligheten til dette mennesket overgår alle andre tanker og følelser, og vi verken kan sette dette mennesket høyt nok, eller oss selv lavt nok i forhold til dette. I sonettene som går til rivalen er det også sjalusien som får komme til uttrykk. Det er en spesiell form for sjalusi, siden det mer er oppmerksomheten til den elskede det konkurreres om, og ikke dennes seksuelle tjenester. Det handler om å ville ha sin elskede for seg selv, også når man skriver dikt til ham og ønsker å dyrke ham.

Sonnett 86

Was it the proud full sail of his great verse,
Bound for the prize of all too precious you,
That did my ripe thoughts in my brain inhearse,
Making their tomb the womb wherein they grew?
Was it his spirit, by spirits taught to write
Above a mortal pitch, that struck me dead?
No, neither he, nor his compeers by night
Giving him aid, my verse astonished.
He, nor that affable familiar ghost
Which nightly gulls him with intelligence,
As victors of my silence cannot boast;
I was not sick of any fear from thence:
But when your countenance filled up his line,
Then lacked I matter; that enfeebled mine.

Min oversettelse

Var det hans stolte seil av hans store vers
Ment for deg som altfor kostbar belønning
Som la mine modne tanker i en likvogn i min hjerne
Og gjorde deres grav til livmoren de vokste i?
Var det hans ånd, som ånder lærte å skrive
Over en dødelig høyde, som slo meg død?
Nei, verken han, eller hans like om natten
Som har gitt ham hjelp, har stilnet mitt vers.
Verken han, eller hans familiære spøkelse
Som nattlig lurer ham full av informasjon,
Som seierherrer av min stillhet ikke kan skryte;
Jeg var ikke syk av noen frykt derfra.
Men når ditt ansiktsuttrykk fyller opp hans linje,
Så manglet jeg midler, og det svekket mine vers.

Kommentar til oversettelsen

Jeg har omskrevet ganske godt første fire linjer så de skal gi mening lest på norsk uten kommentarene til dem. Direkte oversatt blir proud full sail «det stolte, fulle seil», men det ligger mer betydning gjemt i ordene. Det kan referere til en seilbåt, eller en hel flåte seilbåter. Det kan også leses i overført betydning, med seksuelle hentydninger. Å oversette bound for med «ment for» treffer ikke helt, det skal mer være «på vei mot» eller «ha som mål». Prize er «pris» eller «belønning», vi må bare her holde styr på metaforen vi befinner oss i, en kapret seilbåt vil også være en pris, som alt man kan stjele til seg på sjøen vil være det. Ripe er «moden», slik en ide og en tanke er moden når den kan settes ut i live. Hearse er på norsk «likvogn» eller «begravelsesbil», inhearse blir å legge inn i en slik likvogn, altså på en måte å legge i likkiste eller begrave. Womb er som kjent «livmor», i overført betydning det sted der noe kan vokse frem. Meningen i disse fire første linjene er at rivalens diktning er som en seilflåte på jakt etter den elskede ungdom som belønning, og at dette først gjorde poeten bak sonetten stum av skrekk, for siden å tjene til den inspirasjon som gjorde at de allerede modne tanker fikk vokse seg enda bedre.

De fire neste linjene kunne også vært omskrevet for å få klarere frem hva de sier. Her har jeg i noe større grad beholdt språkføringen fra originalen, noe som går på bekostning av lesbarheten. Spirit i linje 5 er problematisk. En ting er at her kan ligge en nøkkel til hvem denne rivaliserende poeten egentlig var, siden en George Chapman i et verk utgitt i 1609 hevder å være inspirert av «the spirit of Homer«. En annen er hva linjen egentlig skal bety. Jeg overser problemet med å oversette rett frem, som linjen står. Problemet går på det at det er forskjell på spirit i entall og flertall, i entall kan det bety noe som på folkelig norsk kan kalles dagsformen, altså en tilstand, noe som ikke er så lett å ta med seg i flertall. Der må det være ånder. Pitch er her høyden en rovfugl flyr i før den styrter ned mot byttet sitt. Peer er adelsmann, compeers blir jevnbyrdige adelsfolk, eller bare jevnbyrdige, uansett rang. Her viser compeers tilbake til åndene i linje 5, eller til andre poeter som også er rivaler om den skjønne ungdommen. Astonish betyr vanligvis «forbause» eller «forbløffe», her i en mening som også har gjort at sonettpoeten har måttet tie stille. Det har han altså ikke. Meningen i linje 5 – 8 er at rivalens måte å skrive på (spirit, og problemene jeg har beskrevet om det) lik rovfuglen fra høyden kan uskadeliggjøre vår poet, men at dette ikke vil skje, verken fra denne hovedrivalen sonetten er rettet mot, eller andre denne rivalen eventuelt vil få hjelp eller inspirasjon fra. Det fortsetter altså som det begynte i linje 1 – 4, at rivalen har ikke noe å stille opp med.

Jeg har lagt til et «verken» i linje 9, siden det engelske nor i neithernor har en betydning av «eller ikke» som vi har det når eller står etter verken. På engelsk er neither strøket for å få rytmen til å gå opp.  Gulls er et sjelden ord, gull brukt som verb kan bety noe sånt som «å fylle noe opp med noe så det blir stappfullt». Her i sonetten er det brukt mer i betydningen «lurer ham», i en slags forståelse i retning av «fyller ham opp med tøys». Intelligence er her «kunnskap» eller «informasjon», slik at  Gulls him with intelligcence blir noe sånt som «lurer ham full av informasjon», slik jeg har skrevet. Meningen i linje 9 – 12 er at rivalen, det nattlige spøkelset (nightly goast) ikke kan skryte av å ha fått sonettpoeten til å tie, han er ikke redd ham.

Countenance er ansiktsuttrykk. Feeble er «svak eller «ynkelig», enfeeble «å gjøre svak» eller «ynkelig». Meningen i konklusjonen er at når sonettpoeten i det siste kan ha skrevet svakere vers, altså sonetter, så er det denne rivalen som er skyld i det.

Kommentar til sonetten

Oxford-utgaven av Complete sonnets and poems (fra 2002) gjør i kommentaren til denne sonetten oppmerksom på sammenhengen mellom ordene sail (seil) i linje 1 og womb (livmor) i linje 4. Det er begge ting som vokser, som blir spent, sveller (engelsk: swell), det ene av vind, det andre av det nye livet i magen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s