Gamle dikt: Hun var deilig, jeg var full

Til en 20-åring bør man ikke stille så altfor store krav når han skal skrive dikt. Det er å få det ned på papiret, hva det enn er, og så komme seg tilbake til livet og farten, og gi på. Sånn var det også for 20-åringen Eivind Salen, den gang tilbake i 1994. Han hadde nettopp reist til Bergen, blitt student, og der fått startet et helt nytt liv. Sånn kunne han også begynne å dikte om de tingene som betyr noe. 18 år senere tillater jeg meg å gjøre noen kosmetiske endringer i diktet hans. Til det bedre, vil jeg si. Han bryr seg ikke.

Hun var deilig, jeg var full

Vi var på et dansegulv

Hun var estikk, jeg var komikk

Vi beveget oss til samme musikk

Jeg var i verden, hun – til stede

Så lite skal til: Sanseløs glede.

ES1994

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s