Bergmanden, av Henrik Ibsen

Vi er kommet til august måned, som jeg har valgt å tilegne Henrik Ibsen (1828 – 1906). Tidligere har jeg postet et dikt av ham, det monumentale Terje Vigen. På litteraturbloggen er postet innlegg om flere av skuespillene hans, om enn denne bloggen også er vanskelig å opprettholde. Det er selvsagt i skuespillene Ibsen viser sitt mesterskap, og det er også i dem han legger den beste poesien sin. Her i august vil jeg poste fire av de rene diktene hans, og begynner med det mest kjente av dem: Bergmanden.

Diktet ble første gang trykket i 1851, da Ibsen var bare 23 år. Dette er lenge før han har fått skrevet noen av sine betydelige teaterstykker. Kun nybegynnerstykkene Catalina, Kjæmpehøien og Norma er skrevet. Riktignok er det ikke denne tidlige versjonen av diktet vi kjenner i dag. Ibsen omarbeidet diktet i 1863, året etter Kjærlighetens komedie og samme år som Kongsemnerne.

Tematikken og skrivemåten i diktet er veldig Ibsensk, om det er lov å formulere seg så enkelt. Det er lett å lese det selvbiografisk, og det er nok også sånn det er tenkt. Den unge Ibsen er selv Bergmannen, som med tunge hammerslag vil hogge seg nedover i fjellet for å nå skattene som finnes i det. Det er selvsagt metaforisk, fjellet er verden eller samfunnet,eller til og med menneskelivet, hvor skattene er usynlige og det er tjukke lag hard stein for den som prøver å hogge seg ned til den. Det er også metaforisk at retningen er nedover. Ibsen er villig til å gå nedover, ned i dypet, også i betydningen ned til de dystre følelsene.

Fra strofe fire kommer en kontrast med tiden før dikter-jeg’et, som altså er Ibsen selv, begynte å hogge seg nedover i tilværelsen. I denne strofen er alt åpent, lett (blomsterveje), og retningen er oppover (himlens stjernerad). Denne lyse, lette og fredelige verden gir dikter-jeg’et fra seg frivillig. Det er et kall, som Ibsen behandler også i mange av sine teaterstykker, både de berømte og de mindre kjente. I Ibsens verden må kunsteren følge sitt kall. Og han må tåle alle forsakelser det nødvendigvis fører med seg.

Tvilen er i dette diktet nedfelt i strofe 8. Her spør han seg om han kanskje har valgt feil vei, om det virkelig finnes i dypet det han leter etter. Tvilen er imidlertid allerede overvunnet i neste strofe. Det er ikke så mye tvilen som er overvunnet, som det er kallet som krever at dikterens retning er nedover. Det er ikke sikkert det finnes noen svar der nede, men det er likevel den veien han skal.

I aller siste strofe blir til og med håpet om endring oppgitt. Denne gravingen, som ikke er graving, men hamring og hogging, den skal fortsette helt til livets siste dag. Det er ikke håp om noe lys eller solstråler. For kunstneren venter det ensomme mørke, og ingen belønnning, ingenting.

Bergmanden

Bergvæg, brist med drøn og brag
for mit tunge hammerslag!
Nedad må jeg vejen bryde,
til jeg hører malmen lyde.

Dybt i fjeldets øde nat
vinker mig den rige skat, —
diamant og ædelstene
mellem guldets røde grene.

Og i dybet er der fred, —
fred og ørk fra evighed; —
bryd mig vejen, tunge hammer,
til det dulgtes hjertekammer!

Engang sad som gut jeg glad
under himlens stjernerad,
trådte vårens blomsterveje,
havde barnefred i eje.

Men jeg glemte dagens pragt
i den midnatsmørke schakt,
glemte liens sus og sange
i min grubes tempelgange.

Dengang først jeg steg herind,
tænkte jeg med skyldfrit sind:
dybets ånder skal mig råde
livets endeløse gåde. —

End har ingen ånd mig lært,
hvad mig tykkedes så sært;
end er ingen stråle runden,
som kan lyse op fra grunden.

Har jeg fejlet? Fører ej
frem til klarhed denne vej?
Lyset blinder jo mit øje,
hvis jeg søger i det høje.

Nej, i dybet må jeg ned;
der er fred fra evighed.
Bryd mig vejen, tunge hammer,
til det dulgtes hjertekammer! —

Hammerslag på hammerslag
indtil livets sidste dag.
Ingen morgenstråle skinner;
ingen håbets sol oprinder.

1863

Kommentar til diktet

Til tross for den dystre tematikken er diktet bundet og ordnet i formen. Om ikke dikteren har helt kontroll over kallet han må følge, så har han full kontroll over ordene han bruker for å følge det. Rimmønsteret er gjennomført a-a-b-b, med trykktung ending i de to første linjene, trykklett i de to siste.

Åpningen er en oppvisning i trykktunge stavelser. Det er bare ordene «med» og «og» som ikke får trykk, her er det også i ordene tunge hammerslag. Det er i sistestrofen dette blir best gjentatt. Vi har lett-lett-Tung, mellomslag (), og lett-lett-Tung igjen. Slaget kommer på Hammerslag.  En god oppleser kan få det til å høres ut som bergmannen nå er sliten, han har jo hamret hele livet.

I strofene mellom første og siste er det ikke så tunge endelser i førstelinjene. ‘t’ og ‘d’ er mykere lyder enn ‘g’, ‘e’ og ‘i’ er lysere vokaler enn ‘a’. Det er også bare i første og siste det blir hamret.

Foruten rytmen er det i dette diktet å diskutere hva det dulgtes hjertekammer står for. Det er også dette dikteren vil finne frem til. Her går han inn i tradisjonen fra romantikerne, de som ville trenge inn i det skjulte i menneskelivet og i tilværelsen. Det var kunstnergeniet som var i stand til det, og det var også dette geniet som var i stand til å formidle videre for andre hva dette er for noe. Siden vil Ibsen gi seg selv en videre oppgave, som vi vet. Det er ikke bare de skjulte sider i tilværelsen han vil trenge inn i, og vise frem. Han vil også inn i skyggesidene i samfunnet, og vise disse frem slik at vi reagerer på dem og gjør noe med dem. Men gjennom hele forfatterskapet passer ideen om Bergmannen for Ibsen. Det er han som forsaker alt annet, og ofrer seg for å hogge seg ned dit ingen andre mennesker kan se, for å uttrykke det litt storslått.

Redskapet for Ibsen er imidlertid ikke hammeren. Det er pennen.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s