Sonett 81, av William Shakespeare

Sonett 81 handler også om død og fortapelse, og hvordan dikterkunsten er det som kan få det tapte til likevel å bestå. Dette er imidlertid en av sonettene hvor det er vakrest gjort.

Sonnett 81

Or I shall live your epitaph to make,
Or you survive when I in earth am rotten,
From hence your memory death cannot take,
Although in me each part will be forgotten.
Your name from hence immortal life shall have,
Though I, once gone, to all the world must die:
The earth can yield me but a common grave,
When you entombed in men’s eyes shall lie.
Your monument shall be my gentle verse,
Which eyes not yet created shall o’er-read;
And tongues to be, your being shall rehearse,
When all the breathers of this world are dead;
You still shall live, such virtue hath my pen,
Where breath most breathes, even in the mouths of men.

Min oversettelse

Eller jeg skal leve for å lage din epitaf
Eller du overleve når jeg ligger råtten i jorden
Fra hvor ditt minne ikke kan ta
Selv om i meg vil hver del være glemt
Ditt navn fra det skal ha evig liv
Om jeg, en gang borte, skal dø for hele verden
Jorden kan ikke gi meg annet enn en vanlig grav
Når du gravlagt i menneskets øye skal ligge.
Ditt monument skal bli mine milde vers
Som øyne ennå ikke skapt skal lese over
Og tunger som skal komme, skal lese opp
Når alle dyrkere av jorden er døde
Du skal fremdeles leve, slik verdi har min penn
Hvor dyrking dyrkes, til og med i munnen på menn.

Kommentar til oversettelsen

Kommer…

Kommentar til sonetten

Kommer…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s