Sonett 79, av William Shakespeare

Dette er sonett 79 av William Shakespeare.

Sonnett 79

Whilst I alone did call upon thy aid,
My verse alone had all thy gentle grace;
But now my gracious numbers are decay’d,
And my sick Muse doth give an other place.
I grant, sweet love, thy lovely argument
Deserves the travail of a worthier pen;
Yet what of thee thy poet doth invent
He robs thee of, and pays it thee again.
He lends thee virtue, and he stole that word
From thy behaviour; beauty doth he give,
And found it in thy cheek: he can afford
No praise to thee, but what in thee doth live.
Then thank him not for that which he doth say,
Since what he owes thee, thou thyself dost pay.

Min oversettelse

Mens jeg alene tilkalte din hjelp
Hadde mine vers all din skjønne ynde
Men nå er mine yndige tall redusert
Og min syke Muse gir en annen sitt sted.
Jeg garanterer, skjønne elskede, dine elsklige argumenter
Fortjener hyllesten av en verdigere penn
Likevel er hva din poet finner opp om deg
Han tar det fra deg, og gir deg det tilbake igjen
Han låner deg verd, og han stjal det ordet
Som fra din oppførsel, skjønnhet gir han
Og fant i ditt kinn, han kan ha råd til
Ingen pris til deg, som hva i deg lever.
Så takk ham ikke for hva han sier
Siden hva han skylder deg, betaler du selv.

Kommentar til oversettelsen

Kommer…

Kommentar til sonetten

Kommer…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s