Gamle dikt: Hvor lenge skal jeg sitte og skrive ned

Det er skuddårsdagen, og jeg skal publisere et dikt fra februar 1994. Den gang skrev jeg bare to dikt som fant plass i oppsummeringsboken min, begge er allerede postet. Det er skikkelig fine, forelskede dikt, skrevet av en ung mann i militærtjeneste, som drømmer om en jente han ikke har, og som opplever katastrofen: Når han ringer etter henne, er hun ikke hjemme. Det blir ikke verre enn dette, i ungdommelige, sterke følelser, og det er utilslørt uttrykt i diktene Telefonen ved øret og Når verden er kald. Jeg må derfor i dag hente et dikt fra mars samme år, hvor situasjonen ikke var noe særlig forandret, han var fortsatt i militærtjeneste, og han hadde ennå ikke kommet i kontakt med henne. Håpløsheten er som man forstår endeløs, og diktet den unge mannen produserte er dette:

Hvor lenge skal jeg sitte og skrive ned
Tankene jeg beskjeftiger meg med
Hvor lang tid skal det gå, før jeg kan si
At drømmen min nå er blitt virkelig
Alt jeg ber om er et eneste tall
Så må jeg vente, og det er hva jeg skal.

ES1994

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s