Sonett 78, av William Shakespeare

Forrige sonett: Sonett 77

Dette er sonett 78 av William Shakespeare. I den fortsetter kampen mot den rivaliserende poeten.

Sonnett 78

So oft have I invoked thee for my Muse,
And found such fair assistance in my verse
As every alien pen hath got my use
And under thee their poesy disperse.
Thine eyes, that taught the dumb on high to sing
And heavy ignorance aloft to fly,
Have added feathers to the learned’s wing
And given grace a double majesty.
Yet be most proud of that which I compile,
Whose influence is thine, and born of thee:
In others’ works thou dost but mend the style,
And arts with thy sweet graces graced be;
But thou art all my art, and dost advance
As high as learning my rude ignorance.

Min oversettelse

Så ofte har jeg påkallet deg som min Muse
Og funet slik skjønn hjelp i mine vers
Slik at hver fremmed penn har min bruk
Og under deg er poesien spredd.
Dine øyne, som lærte den dumme å synge høyt
Og tung ignorans fjernt å fly
Har lagt til fjær til den lærdes vinge
Og gitt grasiøs en dobbel majestet
Men bli mest stolt av hva jeg samler sammen
Hvis innflytelse er din, og født av deg
I andres arbeid retter du opp stilen,
Og kunst er av din skjønnhet gjort skjønn
Men du er all min kunst, og vokser
Så høyt som å lære opp min grove uvitenhet.

Kommentar til oversettelsen

De ni greske gudinnene kalt Muser representerte hver sin gren innen kunsten. De blir ofte påkalt – av Shakespeare (for eksempel sonett nr 21, nr 32, nr 38, og flere av dem rundt denne, der det handler om rivaliserende poeter) og andre – som inspirasjon og kilde til skaperkraft. Invoke betyr «påberope seg, påkalle seg» og slike ting. Her er det altså den elskede skjønnheten som er Musen, den diktende elskeren trenger ingen gudinne utover dette for inspirasjon. Den elskede har kraft nok. Disperse er «spre». Jeg har oversatt de fire første linjene til litt vanskelig norsk, men det er også en litt vanskelig engelsk, der det er uklart hva alien pen og hath got my use eksakt skal bety. Det er nærliggende å tolke det slik at linjene samlet skal bety at de rivaliserende poetene (alien pen)  har stjålet ideene til sonettpoeten (got my use), og gjort dem spredte og dårlige (disperse).

I konklusjonen er et ordspill, thou art all my art, som ikke så lett lar seg oversette til norsk eller til moderne engelsk.

Kommentar til sonetten

Denne sonetten ligner på de andre der de rivaliserende poetene blir behandlet.
Poenget er at de skriver kunstlet, og gjør seg til, mens vår poet forsøker å skrive den skjønne elskling slik han egentlig er, og med det overgår alle de andre.

Neste sonett: Sonett 79

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s