Ord over grind, av Halldis Moren Vesaas

Det blir litt halvgjort arbeid i dag, men det er ikke noe halvgjort over diktet jeg skal presentere. Det er av de vakreste diktene jeg kjenner på norsk, og alle som leser det og skjønner det blir selv vakre. Det er skrevet av Halldis Moren Vesaas i 1955, da hun var 48 år gammel. Hun hadde allerede levd et rikt liv, med to verdenskriger, og et forhold og ekteskap med Tarjei Vesaas. Jeg vil vokte meg for å tolke diktet for direkte, noe av kraften er nettopp de ordene som ikke blir sagt. Her handler det om dyp og inderlig kjærlighet, der ordene vanskelig kan nå frem, der man kanskje alltid vil være ensom, der grensene mellom to personer alltid vil måtte være, uansett hvor tett man måtte leve sammen. Jeg skal ikke bruke flere ord på å forflate hva Vesaas skriver dirrende vakkert.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
felle det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

1955

Kommentar til diktet

Jeg skal bare skissemessig skrive noen forslag til tolkninger. Den innerste grinden er så langt man kan slippe andre mennesker inn til seg. Her er det nok kanskje ikke bare at man ikke har lyst til å slippe noen enda lenger inn, det er ikke engang sikkert det er mulig. To mennesker vil på noen måter alltid være litt fremmede for hverandre, det vil alltid være noe de ikke helt kan forstå. Innenfor denne grinen er man derfor helt alene, der er ensomheten. Likevel leser i hvert fall jeg første strofen som kjærlig, positiv og optimistisk. Det at begge erkjenner at de har sine grenser, og i full tillit slipper hverandre helt inn til den, det lyser fred og trygghet over en slik erkjennelse. I strofe to blir en slik tolkning forsterket, det er tillit og ro mellom de to.

Strofe 3 er så enkel og vakker at man får bare lyst til å gråte. Der henvender den ene seg til den andre, men får ikke noen respons. Men det er tillit også i dette, for den som skriver diktet vet at han likevel er der. Det holder derfor bare å stå og se litt, se på ham. Tanken er at hun kjenner ham, og vet godt hvem han er. Om han ikke var helt hjemme denne gangen, vil han helt sikkert være det den neste, eller neste etter der igjen. Det kan være så enkelt og liketil at man ser på sin ektefelle eller kjæreste som sitter der i sofaen, gjør et eller annet. Alt hva denne personen står for og som du kjenner godt og elsker, det gjelder, selv om det kanskje ikke gjelder akkurat der og da.

I strofe 4 er det den andre som kommer til henne. Det kan tolkes direkte, han kommer på besøk, eller på det personlige plan, der han også kommer på besøk. Det er en veldig aksept for hvem en selv og den andre er, og full kontroll og full tillit på hvor man har hverandre. Man ser en så enkel ting som at hun ikke trenger å prestere noe når han kommer, hun trenger ikke gjøre seg til, han smiler med en gang han ser henne. Det er det som er å ha det trygt og godt i kjærlighet med en annen, det er det som er å ha heim i hus.

Halldis Moren Vesaas har i det hele tatt skrevet noen av de vakreste og dypeste kjærlighetsdiktene vi har i dette landet. Jeg skal skrive mer om henne og om dem, senere. I februar måned skal jeg presentere fire dikt av henne.

Advertisements

4 thoughts on “Ord over grind, av Halldis Moren Vesaas

  1. Jeg tenker på mine to gamle og jordnære besteforeldre når jeg leser dette diktet. I vår tid har vi liksom blitt så følsomme og myke at alt som skjer inni oss skal forstås fullt ut. Det er vel og bra, men det trenger jo ikke alltid være så himla komplisert, dette samlivet. Alt i sinnet trenger ikke heller settes ord på. Bare vissheten er der om ubetinget tillitt og at løftet som ble gitt en gang for lenge siden vil holde, ja, at det i seg selv er nok.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s