Sonett 75, av William Shakespeare

Forrige sonett: Sonett 74

Her i sonett nummer 75 går poeten tilbake til å synge den elskedes pris, etter å ha behandlet tema om alderdom og død i de fire foregående. Det er imidlertid en pris som koster poeten mye, her i denne sonetten, da hans lidenskaplige kjærlighet river ham mellom ønsket om å alltid være med ham, og det å lindre begjæret ved ikke å se ham. Dette er kanskje en litt kunstig motsetning, særlig når det blir gitt så kraftig uttrykk som i denne sonetten. Men det går kanskje an å kjenne seg igjen i en voldsom forelskelse, som er slik at når den du elsker ikke er til stede, så tenker du ikke på annet, og når han eller hun er der, så er det bare han eller hun du tenker på da også. Du får ikke fred.

Shakespeare setter dette opp med et bilde av grådighet og sult. Når den elskede ikke er til stede, får ikke den elskende den næringen han trenger, og sulter. Når den elskede er til stede, blir den elskende så grådig at han formelig fråtser i ham. Poeten finner ingen middelvei mellom å sulte og fråtse, og tæres av dette.

Sonnet 75

So are you to my thoughts as food to life,
Or as sweet-season’d showers are to the ground;
And for the peace of you I hold such strife
As ‘twixt a miser and his wealth is found.
Now proud as an enjoyer, and anon
Doubting the filching age will steal his treasure;
Now counting best to be with you alone,
Then better’d that the world may see my pleasure:
Sometime all full with feasting on your sight,
And by and by clean starved for a look;
Possessing or pursuing no delight
Save what is had, or must from you be took.
Thus do I pine and surfeit day by day,
Or gluttoning on all, or all away.

Min oversettelse

Du er til mine tanker som mat er til liv
Eller som den varme årstidens regn er for marken
Og for fred med deg så strever jeg slik
Som gnieren gjør for sin rikdom.
Først stolt som nyter av den, snart
Tvilende for at den tyvaktige tid vil stjele hans skatt
Først regner det som best å være med deg alene
Så er det bedre verden får se min glede.
Av og til er full av fest på ditt åsyn
Og litt om litt rent utsultet for et blikk
Å ha eller kjøpe ingen gleder
Utenom hva som er hatt, eller må fra deg bli tatt
Så slik pines jeg og forspiser meg dag for dag
Enten grådig for alt, eller alt av sted.

Kommentar til oversettelsen

Sweet-season’d showers er regnet som kommer i den deilige årstiden. Ordet season har også en annen betydning, «krydre» eller «smake til», eller å la ligge for vær og vind for å gjøre klar til bruk, på norsk «herde» eller «lagre». De deilige årstidene er vår og sommer, regnet på denne tiden gir mange ganger en egen og karakteristisk duft, som kanskje også kan ligge som en mulig tolkning i linjen. Regnet i denne årstiden er mildt og temperert, og gir næring til marken, slik tanken på den elskede gir næring til poeten. Det gamle ordet Betwixt er forkortet til ‘twixt, «mellom». Miser er «gjerrigknark», «gnier». Jeg har oversatt litt fritt i forhold til ordlyden i originalen for å få meningen godt frem.

An enjoyer of wealth er en «innehaver av rikdom». Anon er et av disse uttrykkene man snart vil lære seg om man leser mye Shakespeare, det betyr «snart, kjapt» og blir brukt om tid. Filch er å «rappe» eller «stjele». Doubt betyr vanligvis å tvile, her er det særlig den negative tvilen som betones, den som kan oversettes med «frykte» eller «mistenke». Age er ikke her alder til en person, men tidsalder, tiden vi lever i. Der er fra den gjerriges synspunkt mange som vil stjele rikdommen han har. Lesere av Shakespeares sonetter må alltid regne med å bære over med at det pleier være litt løst i setningene hva som er grammatikalsk subjekt og objekt, og at man gjerne må hente subjektet fra linjer høyere oppe eller gjette seg til det. Her i andre kvartett er det også et hopp mellom at gnieren er subjektet og at «jeg» er det, det er his treasure i linje 6, my pleasure i linje 8. Det er kanskje i overkant elastisk, man må lese anstrengt og med velvilje, for å få med seg og gå med på at gnieren i linje 4 er poeten selv, og at det derfor ikke er noen forskjell mellom his og my i disse linjene. Meningen er uansett at slik den gjerrige på samme tid er stolt av sin rikdom, så frykter han også at noen skal stjele den. Som poeten gjerne vil ha den elskede for seg selv, så vil han også at verden får se ham.

Feasting er fest, der det særlig er vekt på mat. Clean er her brukt i betydningen ren, altså «fullt, fullstendig» – uten noe annet.

Pine er på norsk også «pine», men i betydningen sulte, «pine på maten», for eksempel. Surfeit er å ete i overflod, forspise seg. Meningen i konklusjonen er at det finnes ingen mellomting, enten er poeten med sin elskede, og får for mye av ham, eller så er han ikke med ham, og sulter.

Kommentar til sonetten

Denne sonetten er ikke av Shakespeares sterkeste. Jeg har skrevet litt om det i kommentarer til oversettelsen. Det er språklige vanskeligheter i sonetten som bare forvansker lesningen, og ikke vinner så mye når vanskelighetene er overvunnet. Sammenligningen mellom poetens forhold til sin elskede og den gjerriges forhold til sin rikdom er interessant, men det blir kanskje presset mer ut av det enn det er dekning for.

Neste sonett: Sonett 76

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s