Hun må

Dette diktet er ytterst fortvilt. Det er skrevet av den gang 33 år gamle Eivind Salen, som den gang satt uten en kvinne, og tok en titt på seg selv og sin kropp. Hanså mange feil og merkelige ting, han skjønte at i dette var det ikke mye som passet inn i en ung kvinnes drømmer, han satte sitt håp i at han ville finne ei som ville gjøre noe godt for andre. En som ville ta ham som han var, akseptere alt det rare han så, alle feilene og manglene, og ta ham som han var. Gjerne med ønske om forbedring. Det er et dikt skrevet i redsel, hva i all verden er det meg, hvordan er jeg havnet i livet jeg lever? Finnes det noen som kan forstå det bedre enn jeg? Og som kan elske meg som jeg er? Det er universelle ønsker, og blir alltid vakkert når det blir skrevet ned i et dikt.

Hun må

Hun må når jeg kommer

med bare meg

slik som jeg er

slik som jeg egentlig er

slik som ingen andre får se at jeg er

men bare hun får se at jeg er

når jeg kommer som dette

til henne

og hun er den som får se det.

Så må hun vite bedre enn jeg

hva i all verden det er med meg

ES2007, Nr. 11

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s