Vintermorgen, av Aleksander Pusjkin

En av de siste vintermorgenene i mars 2017 blir denne posten hentet frem, og gjenoppfrisket. Det blir lagt til gloseliste, oversettelsen og gjendiktningen blir forbedret, og kommentarene både til diktet og gjendiktningen blir mer utfyllende. Arbeidet skled litt over i april, det året, siden sonetten til Ivanov tok så mye tid. Og nå som jeg atter tar fatt, er det blitt januar 2018. Så blir da også posten ferdig, og samen med diktet – lesverdig!

*

Det første russiske diktet jeg postet her på bloggen var En vinterkveld, av Aleksander Sergejevitsj Pusjkin. Det var postet i januar 2009, året før vinterne virkelig begynte å bli kalde noen år her i Norge, og også rett før jeg reiste på vinterferie til Kiev og traff kvinnen jeg har giftet meg med. Det har med andre ord skjedd mye fra vinterkvelden til vintermorgenen. Her er diktet, med transkripsjon og oversettelse og gjendiktning, og noen små kommentarer for å gjøre lesingen lettere og kjekkere.

Diktet er som alle Pusjkins dikt et språklig mesterverk. Rimene sitter på plass som notene i et verk av Mozart, en komponist Pusjkin selv ikke var redd for å sammenligne seg med. Det er klart det er en stor fordel for dem som er i stand til i det minste lese ordene på russisk, slik at den vakre, rolige og milde tonen kommer frem. Det har å gjøre med at russisk har én trykksterk stavelse for hvert ord, og når den er uttalt skikkelig, er det ikke så nøye med resten. Jeg har markert trykket med aksent i første strofe i transkripsjonen.

Mange som ikke kan russisk sier om språket at det høres så sint og skummelt ut. For poetisk russisk stemmer ikke dette i det hele tatt. Det norske språket med sin stakkato og harde rytme er mye kraftigere, vårt språk passer å gå i marsj etter, vi lager Terje Vigen og Anne Knutsdotter. Russisk språk er som de russiske elver, det flyter langsomt og stille. Se bare hvor mange myke lyder det er i førstestrofen. Her er det hvislelyder og syngende konsonanter, vokalene er bakre og avslappede, det skal leses langsomt og smilende. Og så smetter rimene på plass, tsjudesnyj med prelestnij i de to første linjene, og prosnis i linje 3 som hentes opp igjen av javis i linje 6, den eneste anstrengte vokalen i strofen. Men det er på et verb som betyr «å møte, stille opp, melde seg» og «å vise seg for», man må helt opp til i, den aller fremste vokalen for å greie det. Da kan man vise seg som nordstjernen!

Зимнее утро

Мороз и солнце; день чудесный!
Еще ты дремлешь, друг прелестный –
Пора, красавица, проснись:
Открой сомкнуты негой взоры
Навстречу северной Авроры,
Звездою севера явись!

Вечор, ты помнишь, вьюга злилась,
На мутном небе мгла носилась;
Луна, как бледное пятно,
Сквозь тучи мрачные желтела,
И ты печальная сидела –
А нынче… погляди в окно:

Под голубыми небесами
Великолепными коврами,
Блестя на солнце, снег лежит;
Прозрачный лес один чернеет,
И ель сквозь иней зеленеет,
И речка подо льдом блестит.

Вся комната янтарным блеском
Озарена. Веселым треском
Трещит затопленная печь.
Приятно думать у лежанки.
Но знаешь: не велеть ли в санки
Кобылку бурую запречь?

Скользя по утреннему снегу,
Друг милый, предадимся бегу
Нетерпеливого коня
И навестим поля пустые,
Леса, недавно столь густые,
И берег, милый для меня.

1829

Zimnjeje utro

Mòroz i sòlntse; djèn tsjudèsnyj!
Esjò ty drèmlesj, drùg prelèsnyj –
Porà, krasàvitsa, prosnìs:
Otkròj somknùty negòj vzòry
Havstrètsju sèvernoj Avròry,
Zvèzdoio sèvera jàvis!

Vetsjor, ty pomnisj, viuga zlilas,
Na mutnom nebe mgla nosilas;
Luna, kak blednoe pjatno,
Skvoz tutsji mratsjnye zjeltela,
I ty petsjalnaja sidela –
A nyntsje… pogljadi v okno:

Pod golubymi nebasami
Velikolepnymi kovrami,
Blestja na solntse, sneg lezjit;
Prozratsjnyj les odin tsjernejet,
I jel skvoz inej zeljenejet,
I retsjka podo ldom blestit.

Vsja komnata jantarnym bleskom
Ozarena. Veselym treskom
Tresjtjsit zatoplennaja petsj.
Prijatno dumat lezjanki.
No znajesj: ne velet li v sanki
Kobylku buruio zapretsj?

Skolzja po utrennemu snegu,
Drugg milyj, predadimsja begu
Neterpelivovog konja
I navestimi polja pustye,
Lesa, nedavno stol gustie,
I bereg, milyj dlja menja.

1829

Min oversettelse

Vintermorgen

Frost og sol; en dag av under!
Du sover ennå, min fortryllende venn –
Det er på tide, du skjønne, å våkne:
Åpne de lukkede deilige blikk
I møte med nordlyset
Vis deg Nordstjerne!

I går kveld, husker du sånn snøstormen ergret seg,
På den uklare himmelen fløy tåka;
Månen gulnet som en blek flekk,
Tvers gjennom dystre skyer,
Og du, stakkar, satt der –
Og i dag… se i vinduet:

Under de blå himler
Med praktfulle tepper,
Skinnende mot solen, ligger snøen;
Den klare skogen svartner bare,
Og grana blir grønn gjennom rimfrosten,
Og den lille elva glinser under isen.

Hele rommet er opplyst av
skinnende rav. Med lystige smell
Spraker en oppvarmet vedovn..
Det er godt å ligge på benken og tenke.
Men du vet: har du ikke bedt spenne
merra storm for sleden?

Glatt er snøen om morgenen
Kjære venn, la oss hengi oss til ferden
Utålmodige hest
Vi oppsøker den uberørte marken,
Skogene stod for ikke lenge siden så tette,
Og bredden, kjær for meg.

Kommentar til oversettelsen og til språket

Det var en del vanskeligheter å overvinne, og diktet krevde en del arbeid, men nå tror jeg at jeg skal ha fått det riktig. I oversettelsen har jeg forsøkt å få en lesbar versjon av originalen på norsk, mens i gjendiktningen har jeg forsøkt å få med også noen poetiske kvalitter. Både oversettelsen og gjendiktningen skal kunne leses uten disse kommentarene, men for de som er interesserte i vanskelighetene som ligger der, og kanskje har lyst til å lære seg litt russisk, så kommer her en ganske grundig gjennomgang.

Som alltid på russisk er det et valg med det at substantivene deres ikke har bestemt og ubestemt form. Зимнее утро (Zimnjeje utro – vintermorgen) kan derfor oversettes med «vintermorgen», «en vintermorgen» og «vintermorgenen». Jeg er ikke sikker på om den ene er bedre enn den andre, det kunne like godt hos meg hete «En vintermorgen».

Проснись (prosnis) er imperativ av å våkne. Сомкнутый (somknutyj) er partisipp av verbet сомкнуть, som betyr å «slutte, flytte tett sammen». Нега (nega) er «nytelse, salighet», eller «velvære». Прелестный (prelestnyj) oversetter ordboken med «yndig», «fortryllende», «sjarmerende» og «inntagende». Adverbet прелестно (prelestno) har yndig, deilig og fortryllende, og ofte ironisk «deilig!», «flott!». Russerne bruker det hele tiden, mye oftere enn vi bruker «fortryllende». дремлешь (dremlesj) er andre person presens av дремать, oversatt i ordboken med «blunde, halvsove, døse, dorme; duppe». Ingen av disse alternativene får frem meningen i originalen, som er at den dikter-jeget snakker til ennå ligger og drar seg i sengen, en sånn skjønn vintermorgen. Det gjelder å få frem utålmodigheten dikterjeget føler, over den sovende du-personen, da går det ikke med «blunde» eller «dorme» eller «døse». Северной авроры er nordlyset, direkte oversatt «nordlige Aurora». Her i dette diktet kan det nok også utmerket være daggryet. I siste linje er Звездою севера (zvezdoiu severa – nordstjernen) satt i instrumental, slik at det blir at du skal vise deg/melde deg (явись – javis) med nordstjernen. Jeg har lest diktet litt forskjellig, om du (ты – ty) i linje 2 er vintermorgenen eller en person dikteren snakker til. Jeg tror det kan leses på begge måter, både at dikteren henvender seg til naturen selv, eller vinterdagen, og vil ha den til å våkne, eller om det er en person han vil ha til å våkne, siden dagen er så flott. Det gir mening begge deler. Man kan også tenke seg diktet henvender seg direkte til leseren, at det er du som leser, som er skjønn, og må melde deg for den flotte dagen.

Вечер er kveld, jeg går ut fra at вечор også er det, selv om jeg ikke finner ordet i kunnskapsforlagets ordbok. Et nettsøk bringer meg til en russisk akademisk ordbok, der ordet er oppgitt å bety вечера вечером, eller «i går aftes». Det passer også godt i sammenhengen. Злилась (zlilas – ergret seg) er fortid i hunkjønn av den refleksive versjonen av verbet злить, «å gjøre sint, ergre», altså «være sint på» eller «ergre seg over». Den som ergrer seg, er snøstormen (вьюга – viuga). Linje 2 beskriver himmelen i snøstormen. Det er brukt et adjektiv (мутный  – mutnyj, tåket/grumset/uklar) til å beskrive himmelen og et substantiv (мгла – mgla, tåke/dis) som subekt, og dette subjektet føk omkring (носиться – nositsja) på den grumsete/uklare/ugjennomsiktige himmelen. Det ligger en vanskelighet i ordvalget i oversettelsen, siden substantivet og adjektivet er så likt. I neste linje har jeg hentet opp verbet fra linje 4, russerne har ikke noen problemer med å vente med verbet til slutt, men på norsk blir det med en gang tungt om man begynner å beskrive subjektet før man har fortalt hva det gjør. Så ikke månen, som en blek flek/ tvers gjennom morske skyer gulnet, slik det står i originalen, men månen gulnet som en blek flekk, slik jeg har oversatt. Russerne skiller mellom vanlige skyer og regnskyer, det første er облако (oblako – skyer), det andre туча (tutsja – mørke (uværs)skyer), som står her. I nest siste linje i denne strofen står adjektivet i langform, печальная (petsjalnaja – stakkar), og ikke som adverb. Endingen er hunnkjønn, så det er stakkar det er synd på av hunnkjønn som sitter. Нынче (nyntsje) er et gammelt og poetisk ord for «nå til dags» eller «i dag».

I strofe 3 trengs til å begynne med litt oppnøsting i hvilke adjektiv og substantiv som hører til hvor. Det begynner med en preposisjon, под (pod – under), og den styrer instrumental. Så følger et adjektiv (голубыми) og et substantiv (небесами) i instrumental flertall, «blå himler», men jeg tror jeg ville vært på trygg grunn om jeg satte dette i entall. Deretter følger nye adjektiv og substantiv i instrumental flertall. Великолепие er «prakt» eller «herlighet», ковёр er «teppe» eller «matte». Denne instrumentalen hører imidlertid til snøn i linjen under, på norsk kanskje litt anstrengt i oversettelsen «med herlige tepper», men jeg velger den for å legge meg tettest mulig til originalen. Alternativ kunne være «som» eller «i», men om Pusjkin ville sagt dette, kunne han like godt gjort det. Det finitte verbet i denne setningen er лужит (lezjit – ligger), men det er først et innskudd med et verb i gerundium, Блестя (blestja – skinnende, av блестеть – «skinne, lyse, stråle»), så det er snøen som ligger skinnende mot solen med sine hvite tepper. Jeg er ikke sikker på hva som er tanken bak linjen deretter, nummer 4: Прозрачный лес один чернеет. Ord for ord er det greit, gjennomsiktig skog bare svartner, men hva Pusjkin med det vil ha uttrykt, skjønner jeg ikke godt. I linje 5 er det grana som blir grønn gjennom rimfrosten. Ель er grantre, иней er «rim» eller «rimfrost». Så det må være at skogen innover blir mørk, noe man kan se i klarvær, mens den enkelte gran ser grønn ut. At den lille elva stråler under isen, er imidlertid lett å se for seg. Her er det satt til en dimminutiv, -чка, til standardordet for elv река.

Strofe 4 begynner med et nytt eksempel på at russisk godt kan holde igjen på verbet, mens vi på norsk gjerne vil ha aktiviteten tidlig i setningen. Her er det imidlertid så spesielt i originalen, der dette verbet i partisipp er siste ord i setningen, og det blir fulgt av et punktum midt i en verselinje. Den effekten burde nesten vært med i en oversettelse også, men det blir for meg veldig kunstig, så i min norske oversettelse er det altså at det er av rav rommet er lyst opp, som utløser spenningen. Ikke at raven lyser rommet opp. Ordene som blir brukt er Янтарь er rav, янтарный er adjektivsammensetningen, her satt i instrumental sammen med блеск, som er «glans» eller «skinn». Озарена er partisippet av озарить, som betyr «å lyse opp».Videre blir det enklere, Печь er ovn, og her nok en god, russisk vedovn som kan gi fra seg litt lyd når det brenner i den. Så blir det litt vanskeligheter igjen. лежанки er avledet av å ligge, det er stedet man ligger, og av gloselisten fremgår det at det kan være en benk eller sted oppå ovnen for landsens ovner. Det lar seg ikke gjøre å finne et norsk ord som dekker alle disse assosisasjonene, i alle fall må man som leser ha med i tankene at du-personen ligger på et varmt, lunt og godt sted, gjerne på benken foran ovnen, eller oppå den, og det spraker så fint og er godt og opplyst. Men så er det det at du har bedt spenne for hesten, merra di, du skal ut i stormen. Кобылка er kjæleform av hunnhest, «hoppe, merr». Det står i akkusativ. Det samme gjør substantivet бурую (buruju – storm), og jeg må ha hjelp fra noen engelske oversettelser for å skjønne at dette ordet skal beskrive hoppa. Mange gjør ganske enkelt substantivet om til et adjektiv. Jeg lar det stå som et substantiv, og beholder vanskeligheten som her ligger i originalen. Min russisk er ikke så verst, men den er ikke velutviklet nok til å ha noen følelse av hva Pusjkin gjør her, om det er uvanlig, vanlig, dristig eller greit. Jeg kan ikke huske å ha sett буря brukt annet enn som storm andre steder, men gjerne og ofte i overført betydning. Mest kjent er i diktet Парусь av Lermontov, et dikt også gjennomgått her på bloggen.

Siste strofe har noen vanskeligheter, særlig mot slutten. Den begynner greit med uttrykket Скользя по утреннему снегу, der det er snøen om morgenen (по утреннему снегу – po utrennemu snegu), og ikke morgensnøen (утренный снег – utrennyj sneg) som er glatt. Videre kommer adjektivet милый (milyj – mild/snill/kjær) to ganger, både i linje 2 og linje 6. Begge ganger er det i langform og knyttet til hankjønn. Først er det til venn (друг – drug), et vanlig, foranstilt attributt, så ser det ut til å være mest knyttet til for meg (для меня – dlja menja), men et adjektiv i langform betyr blir ikke brukt på denne måten. Det skal høre til et attributt, og den beste kandidaten jeg ser det, er берег (bereg – bredd) like før. Dette ordet er imidlertid atskilt av et komma, så jeg kan ikke få det til annet at dette adjektivet kanskje står i attributtativ form, men likevel blir brukt som predikat. Altså det står i langform, med endelsen -ый, men blir brukt i kortform. Det gir mer mening, bredden er kjær for meg, det er ikke en «kjær bredd» for meg. Måten jeg oversetter på glatter over problemet, jeg setter bare ganske enkelt inn det samme kommaet, og jeg legger ikke til noe bindingsverb. En løsning på problemet kan være at милый her ikke står som adjektiv, men som substantiv, noe som vel går også på norsk (en kjær – den kjære – flere kjære – alle kjære). Vennen hans i linje to er hesten, merra, fra strofen over. De to skal hengi seg til (предадимся – predadimsja) ferden (бегу – begu), altså legge ut på tur. Den utålmodige hesten er satt i akkusativ (Нетерпеливого коня – neterpelivovo konja), noe som skal bety at hesten er objekt, og ikke subjekt. Mitt russiske språkøre strekker ikke til for å skjønne hva det skal bety, det er et tillært språk for meg, så jeg må tenke og resonnere meg frem til betydningen, og kommer derfor ofte på ville veier. For morsmålsbrukerne er det enkelt. Uansett har vi ikke noen objektsform av adjektiv og substantiv på norsk, så jeg kan glatte over problemet her også, bare å oversette med de riktige ordene. Antagelig ligger det noe i at jeg-personen tar den utålmodige hesten med, at han griper den eller spenner den for vognen eller ser på den eller et eller annet, og så besøker de den åpne sletten. Det kan også være en slags tiltalteform. Навестим (navestim – navestim) er perfektiv, det er fremtidsformen på russisk, så de skal altså ut og oppsøke de tomme markene (поля пустые – polja pustye). Jeg tror det går greit å oversette med uberørt, det får med ideen.  Густой (gustoj – tett/tykk) beskriver sånn skogene stod for ikke lenge siden, mens oversettelsen av берег (bereg – (elve)bredd/strand/kyst) ikke må forveksles med noe bredt. Det er nok heller det at han rir ved siden av en elv, eller noe.

Gloseliste

Glosene er slått opp i kunnskapsforlagets blå ordbok.

Проснисьimperativ -> проснуться å våkne
Сомкнутыйpartisipp -> сомкнуть/смыкать 1. (свести вплотную) slutte, flyte tett sammen 2. перен. (создать взаимную связь) knytte sammen 3. (закрыть) lukke; ~ глаза
негой -> нега книжн. 1. (наслаждение) nytelse, salighet 2. (страстность) lidenskap; sarthet 3. (довольство) velvære
взор книжн. поэт. blikk
явись – imperativ, entall -> явиться/являться 1. (прибыть) møte (opp{frem}), innfinne seg; stille; melde seg; komme; troppe opp 2. (появляться) vise seg for; (til)by seg 3. (стать, о казаться) bli; это явилос первым шагом dette ble det første skritt

вьюга snøstorm; snødrev, snøfokk (ветер с снегом)
злилась – fortid, hunkjønn, refleksivt -> (разо-, обо-)злиться на В være sint på, ergre seg over
мутный  1. (о жидкости) uklar, grumsete 2. (запотевший) duggete, uklar 3. (неясный, туманный) uklar, tåkete, dunkel
носиться 1. нестись men med den forskjell at handlingen gjentar seg, eller foregår i forskjellige retninger; также fly, renne, fare rundt, støve rundt, beinfly 2. (об одежде) holde seg 3. с Т разг. (уделять много внимание) gjøre et stort nummer av, gjøre stas på
мрачный 1. (тёмный) mørk; dyster, mørk, skummel 2. (тяжёлый, беспросветный) mørk, dyster 3. (о человеке) mørk, trist, tungsindig; gretten, sur, tverr; dyster, mørk
нынче 1. (теперь) nå til dags 2. (сегодня) i dag

великолепие prakt, herlighet
прозрачный 1 .gjennomsiktig, transparent 2. перен. klar, utvetydig, gjennomskuelig
иней rim, rimfrost

янтарь rav
блеск 1. glans, skinn 2. перен. glans, prakt, herlighet
озарена – partisipp -> озарить 1. 1. (осветить) lyse opp 2. (прийти на ум): его озарило, его озарила мысль det gikk opp for ham, det gikk et lys opp for ham, han fikk plutselig en lys idé
лежанки –  flertall -> лежанка 1. (лавка) liggebenk 2. (на печке) liggeplass (oppå landsens ovn)
велеть нсв/св Д + инф. la nn + inf, si at nn skal + inf; befale (приказать); by высок.
санки – kjæleform -> сани slede
кобылку – kjæleform, akkusativ -> кобыла 1. (лошадь) hoppe, merr 2. груб. (о крупной женщине) digert kvinnfolk, dundre 3. (орудие пытки) pinebenk
запречь – muntlig form -> запрячь 1. spenne for  2. его здрогово зарягли han er hardt forspent

предадимся – presens, 1. pers flertall -> предаться hengi seg til
бегу – dativ, entall -> бег løp; springmarsj
навестим – presens, 1. pers flertall -> навестить besøke, oppsøke
столь книжн. så

Kommentar til diktet

Den russiske vinteren er berømt og beryktet. Man trenger ikke reise til Sibir for at tosifrede minusgrader skal være helt vanlig, og enhver russer vil kjenne vintermorgenen og landskapet Pusjkin her beskriver. Ideen er å sette den vakre, klare vintermorgenen i kontrast med en vinterstorm som nettopp har vært. Vinteren kan være tøff, med storm og kulde og dårlig sikt, men den kan også være innbydende, med gnistrende snø og klarvær. Slike morgener er det lunt og godt å sitte foran peisen, men enda bedre er det å spenne sleden for, og komme seg ut i landskapet!

Diktet bør ikke rotes til med altfor mange kommentarer. Det skal være en smittende, umiddelbar glede, og man skal være glad i vinteren, landskapet og livet. Pusjkin er russernes helt ubestridte nasjonaldikter, han skildrer mange deler av russernes lynne, og mange deler av deres liv. Det aller meste av diktningen hans er livsglad og optimistisk, sånn folk flest heller vil oppsøke gleden enn problemene, men i mange av diktene er også tungsinnet og selvforakten like under overflaten. På en veldig tiltalende måte gjelder det i dette diktet også. Det blir skrevet en del om hvordan det var før, med vinterstorm og tett skog, man trenger ikke være stor litterat for å assosiere dette med vanskeligheter, dårlig vær er knapt nok dårlig humør i overført betydning. Dårlig vær gir dårlig humør, ofte. Så når det så kommer en solskinnsdag, gjelder det å gripe den!

Rimene og rytmen er i dette diktet helt på sin plass. Det indikerer at alt stemmer, plutselig er alt som det skal være. Rimmønsteret er litt avansert, med a-a-b-c-c-b, litt uvanlig, sånn at det har sin effekt når rimene kommer. Sisteordene i strofene er dukk opp (явись), vindu (окно), stråle (блестит), spenne (запречь), og for meg (для меня), alt sammen ord som passer å ha utropstegn etterpå, og som handler om å åpne seg, se ut, vise seg, gripe dagen, ta fatt, gå i gang, og til sist oppsummert med for meg. Mange av disse positivt ladede sistordene står også i kontrast til vanskeligheter i linjene like over, om det er vinterstorm og dysterhet, den mørke, tette skogen, den lune og passiviserende varmen foran peisen, et eller annet som hindrer aktiviteten, og så smeller rimet inn og åpner den igjen.

Særlig er den første strofen berømt. Den har utallige russere lært seg utenatt på skolen, og folk med utdannelse og interesse kan den ganske sikkert utenatt den dag i dag, der de går og står. Det er også en herlig hyllest til vintermorgenen, den dag av under, og så den vakre vennen – du – som våkner opp til verden, og får se dette. Det er rike liv i en rik verden, man lukker opp øynene og ser den, så handler resten av diktet om å gå ut og ta del i den. Det er smittende livsglede, sånn russerne trenger, særlig om vinterne, som jo kan være tøff. Da kan det være godt å ha en nasjonaldikter som Pusjkin å ty til, og dikt som dette, vintermorgen – явись!

Min gjendiktning

Å gjendikte Pusjkin er umulig. Poenget er at ordene skal falle på plass lett og naturlig, men det lar seg ikke gjøre og samtidig få med seg rytmen og rimene. Så enten blir språket oppstyltet og vanskelig, eller så må man gi avkall på rimene eller noe av meningen. Jeg er slepphendt med diktene mine, og lar det stå til. Hensikten er at det skal fungere på et vis. I strofe 3 holder jeg ikke ut, og oversetter med sneen i linje 3 og isen i sistelinjen, selv om det ikke rimer. Jeg kunne tvunget inn et rim med å erstatte isen med breen, men det er jo ikke under breen elven går, og de har heller ikke breer i Russland i den delen Pusjkin skriver om. Så ok, detter er smak og behag, hva gjendiktningen skal prioritere.

Vintermorgen

Frost og sol; du dag av under!
Min venn av ynde som ennå blunder
Det er på tide, du skjønne, lukk opp
Dine øyne med salig blikk å se
Nordlyset får du møte med
Og nordstjernen – dukk opp!

I går, du husker, stormen bråke,
På den matte himmel føk nattens tåke;
Månen, den runde prikk,
Bak dystre skyer gulnet matt,
Og stakkars du som bare satt –
Og i dag… gå i vinduet og kikk!

Under den klare himmel blå
Med herlige tepper ligger nå,
Glitrende mot solen, sneen;
Den klare skogen svartner skjønn,
Gjennom rimfrost granen grønn,
Og elven glinser under isen/breen.

Hele rommet i ravens glans
lyst opp. I lystig dans
Knitrer den knusktørre veden..
Det er fint å tenke i godstolen lett.
Men du vet at du har jo også bedt
Om å spenne merra for sleden?

Morgensnøen er god og glatt,
Kjære venn, la oss ta fatt
Du utålmodige hest – legg i vei
Vi oppsøker den åpne mark
Skogen stod så tett i bark,
Og bredden, landet kjært for meg.

ES2017/18

Зимнее утро

Мороз и солнце; день чудесный!
Еще ты дремлешь, друг прелестный –
Пора, красавица, проснись;
Открой сомкнуты негой взорыНавстречу северной Авроры,
Звездою севера явись!
Вечор, ты помнишь, вьюга злилась,
На мутном небе мгла носилась;Луна, как бледное пятно,
Сквозь тучи мрачные желтела,
И ты печальная сидела –
А нынче… погляди в окно:Под голубыми небесами
Великолепными коврами,
Блестя на солнце, снег лежит;
Прозрачный лес один чернеет,И ель сквозь иней зеленеет,
И речка подо льдом блестит.
Вся комната янтарным блеском
Озарена. Веселым трескомТрещит затопленная печь.
Приятно думать у лежанки.
Но знаешь: не велеть ли в санки
Кобылку бурую запречь?Скользя по утреннему снегу,
Друг милый, предадимся бегу
Нетерпеливого коня
И навестим поля пустые,Леса, недавно столь густые,
И берег, милый для меня.1829
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s