Ohne Heimat, av Friedrich Nietzsche

I dag er det et nytt dikt av Friedrich Nietzsche (1844 – 1900) som skal presenteres. Tidligere har jeg av Nietzsche presentert diktet Das trunkene Lied, der jeg også gav en liten forfatterpresentasjon. For den som ikke orker å slå opp på ny skal jeg gjenta det viktigste. Nietzsche er mer filosof enn forfatter, mer en tenker enn en poet. Han er en av de fremste representantene for det moderne, når det moderne forstås som menneskets oppgjør med Gud og religionen. Det er dekning for å mene dette, selv om det selvsagt finnes en rekke religiøse mennesker også i vår tid. Men en verden der Gud var et udiskutabelt premiss for hele vår eksistens er forbi. Religionen er et spørsmål om tro, man kan velge å tro eller velge å la være.

For den som lar være å tro eller bare tviler på Guds eksistens og muligheten for inngripen i verden, så åpner det seg et veldig tro- og meningsvakuum. Tidligere stod Gud som garantisten for den rette etikk, den rette moral og for meningen med livet. Man kunne legge sitt liv i Guds hender og legge sin vilje under hans, så ville det gå en godt, om enn ikke i dette livet, så i det neste etter døden.

Den faste tro på dette gav en trygghet i livet som vanskelig kan erstattes når Guds eksistens ikke lenger er sikker, enn si når den er tvilsom. Fra 1800-tallet av begynte vitenskapen for alvor å levere svar på en del spøsrmål der den kristne tro gjennom Bibelen eller kirken hadde en del andre svar. Det tar seg naturligvis ikke godt ut når en allmektig Gud tar feil, eller ikke klarer å overgi sin kunnskap om sannheten til oss mennesker. Hvis Bibelens beretning om skapelsen er sann, hvorfor ser det da ut når man undersøker saken vitenskaplig at verden har en annen opprinnelse?

Jeg har lest lite av Nietzsche direkte og det er en stund siden jeg leste det, så jeg skal ikke gå for tungt inn i hva han mener i disse spørsmålene. Han mente jo også gjennom sitt liv litt forskjellig, og han er tolket enda mer forskjellig, men noe av det sentrale i de tolkningene jeg holder meg til er at han setter mennesket som en slags Gud i stedet. Det er selvfølgelig ikke alle mennesker som kan bære denne tyngden, å være så å si en erstatter for religionen, å selv ha kraft til å definere den rette moral og etikk, og få andre til å følge seg. De som har denne kraften, er overmennesker, og de har rett og plikt til å pålegge andre og svakere mennesker sin vilje.

Prisen er den ytterste ensomhet og de voldsomste kvaler. Det passer godt inn i beretningen om hans liv at han ender opp som sinnssyk, han klarte selv ikke å bære den frihetens tyngde han prediket. Men man skal kanskje være forsiktig med å dikte opp for spenstige historier om en forfatters liv for å få det til å passe inn i en historie man vil fortelle. Sinnssykdommen til Nietzsche kan ha andre årsaker.

Her er det imidlertid ikke livet og tenkningen til Nietzsche vi skal presentere, men et av diktene hans. Det er skrevet i 1859, da Nietzsche er uforskammet 15 år. Dette er ungdommen, og årene for de store følelser og for følelse av hjemløshet. Det er imidlertid få som klarer å gi det et så skikkelig uttrykk som den unge Nietzsche, og som klarer å fortsette å leve sitt liv slik han som ung skrev det.

Ohne Heimat

Flüchtge Rosse tragen
Mich ohn Furcht und Zagen
Durch die weite Fern.
Und wer mich sieht, der kennt mich,
Und wer mich kennt, der nennt mich:
Den heimathslosen Hernn …

Niemand darf es wagen,
Mich danach zu fragen,
Wo mein Heimath sei:
Ich bin wohl nie gebunden
An Raum und flüchtge Stunden,
Bin wie der Aar so frei! …

(1859)

Min oversettelse

Uten hjemsted

Raske hester bærer
meg uten frykt og nølen
Gjennom det vide fjerne.
Og den som ser meg, kjenner meg
Og den som kjenner meg, kaller meg
Den hjemløse herren …

Ingen får lov til å våge
Å spørre meg om dette,
Hvor hen hjemme er
Jeg er helt ikke bundet
Av rom og flyktige timer
Er som ørnen så fri!…

Min gjendiktning

Uten hjemsted

Flyktige hester drager
meg uten frykt og klager
Gjennom det vide land.
Og hvem meg ser, han vet meg
Og hvem meg vet, har kalt meg
Den bostedsløse mann …

Ingen skulle tørre
Meg å ville spørre,
Hva mitt hjem vil si
Jeg er meg ikke bunden
Av rommet ei eller stunden
Men som en Ørn så fri!…

Kommentar til oversettelsen

Oversettelsen er per nå et førsteutkast. Arbeidet med å gjøre den ferdig er i gang. Gjendiktningen er også helt under arbeid.

Ross er et høytidelig ord for hest. Furcht er «frykt» eller «redsel». Zagen er ikke oppført i min blå ordbok fra kunnskapsforlaget. Ordboken har imidlerid det beslektede adjektivet, Zaghaft,  som er oppført med «usikker», «forsagt» og «sjenert». Jeg har også ordet fra den kjente Bach-kantaten, Weinen, Klagen, Sorgen, Zagen, BWV 12, hvor jeg i mitt hode har misforstått litt og tenkt det «gråt, klage, sorg, tårer». Det siste ordet blir nok bedre oversatt med frykt, nølen eller usikkerhet. Det tyske ordet wer betyr «hvem», og gir nok en større følelse av vilkårlighet – hvem som helst – enn mitt norske «den».

Grunnbetydningen av darf (presens av dürfen) er å få lov til, få tillatelse til noe. I gjendiktningen valgte jeg å sette Ørn med stor bokstav, akkurat her gjør det seg med denne tyske tradisjonen og gamle norske måten å behandle substantivene på.

Kommentar til diktet

Diktet består av to strofer. I dette diktet er rytmen viktig. De trokeiske verseføttene er som en hest i galopp, tam-tam-tam, taam-tam, taam-tam/ tam, tam-tam, tam, taam-tam/ tam, tam, tam-tam, tam. Det er klopeti-klopp, klopeti-klopp. Så kommer fire enstavelsesord etter hverandre, før en lett stavelse blir fulgt av to nye trykktunge i linje 4 og 5. I avslutningslinjen i strofe 1 er det sentrale ikke hvor trykket blir plassert, men at vokalene trekkes ut, tempoet blir dratt ned. Den hjemløse herren blir sagt langsomt. Det er ferden han drar i som er rask.

Et lite tegn på at det er en purung 15 åring som har skrevet diktet ligger kanskje i det siste bildet. Det er ikke riktig at ørnen ikke er bundet av tiden, så om han ikke er bundet av den, er han likevel ikke fri som en ørn. Effekten av den siste linjen er imidlertid slående, og rytmisk sitter det veldig.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s