Sonett 72, av William Shakespeare

Dette er sonett nummer 72. Det er en av de mest selvreduserende sonettene vi har etter Shakespeare. Lesingen må bli deretter. Det er klart man kan lese den slik at forfatteren av den gjør seg til i sin nedvurdering av egen verdi, i mange av de andre sonettene opptrer jo poeten riktig så selvbevisst. Da skal de skrevne linjer leve lenger enn prinser og gylne monumenter (nr 55), og den elskede skal leve evig i dem (flere, feks. nr 18). Det er på noe vis også en selvmotsigelse å skrive en tekst og be om å bli glemt, i hvert fall en tekst som denne sonetten. Den er i seg selv et middel som gjør at den aldri blir glemt, og den blir sammen med poeten som skrev den holdt mye høyere i verdi enn han den er skrevet til.

Jeg leser imidlertid ikke sonetten slik. Jeg tar den som oppriktig uttrykk for oppriktige følelser, følelser også jeg kan kjenne meg igjen i. Sonetten blir med det kanskje ikke sannere, men den blir vakrere. Og jeg tror også en storhet som Shakespeare kan ha vekslende følelser. Noen ganger vil han være sterk og selvbevisst, og sikker på egen verdi i samtiden og videre i historien. Andre ganger vil han klandre seg selv for slike innbilske tanker, og føle at hans rolle i historien er en ubetydelig og verdien i det han skriver er liten. Vi vil uansett aldri få vite dette, og tekstene etter ham står seg godt også uten svar på disse spørsmålene.

Det står selvsagt enhver fritt å komme med sin egen vurdering. Her er sonetten med en enkel oversettelse og noen kommentarer til innholdet og virkemidlene.

Sonnet 72

O! lest the world should task you to recite
What merit lived in me, that you should love
After my death,–dear love, forget me quite,
For you in me can nothing worthy prove.
Unless you would devise some virtuous lie,
To do more for me than mine own desert,
And hang more praise upon deceased I
Than niggard truth would willingly impart:
O! lest your true love may seem false in this
That you for love speak well of me untrue,
My name be buried where my body is,
And live no more to shame nor me nor you.
For I am shamed by that which I bring forth,
And so should you, to love things nothing worth.

Min oversettelse

Åh! for at ikke verden skulle pålegge deg å fortelle om
Hvilke bedrifter som bodde i meg og du skulle elske
Etter min død,– dyrebare kjære, glem meg bare,
For du kan ingenting verdig vise i meg.
Om ikke du skulle sette sammen en virtuos løgn
Til å gjøre mer for meg enn mine egne fortjenester,
Og henge mer pris over avdøde jeg
Enn gjerrig sannhet ville bringe villig med seg:
Åh! for at ikke ekte kjærlighet må se falsk ut i dette
At du av kjærlighet usant snakker godt om meg,
Mitt navn være gravlagt hvor kroppen min er,
Og ikke leve mer til skam for verken meg eller deg.
For jeg er i skam over hva jeg bringer frem,
Og så skulle du, å elske ting med ingen verdi.
Kommentar til oversettelsen

Lest tenker jeg har en sammenheng med «unless«, men dette er kanskje bare i mitt hode. Nettordbøkene oppgir en norsk oversettelse med «for at ikke», og skriver på engelsk at det har å gjøre med fear, «i frykt for at ikke». Task («oppgave») er her brukt som verb, «gi deg i oppgave» må være betydningen, eller «pålegge» som jeg har valgt. Recite kunne kanskje vært oversatt med et mer høytidlig ord enn «fortelle om», men «resitere» blir for kunstig, og andre alternativ treffer etter min mening ikke bedre enn «fortell om» som jeg har valgt. Meningen i de fire første linjene er at poeten uttrykker frykt for at den elskede skal måtte si noe fint om ham – poeten – etter at han er død. Det finnes ikke noe i ham – poeten – verdig å elske, derfor skal den elskede bare glemme ham.

Niggard er et uttrykk vi har støtt på flere ganger i sonettene (Feks. nr 4, Then, beauteous niggard, why dost thou abuse, linje 5). Siden den gang er jeg blitt oppmerksom på at ordet er noe belastet, siden det ligner på «nigger» og har slik negativ betydning man kan mene ligger også i det nedsettende ordet om svarte mennesker. Ordet niggard er imidlertid fra gammelengelsk, og betyr «gjerrig» (Stingy) eller «smålig». Det har som man ser veldig lite med de negative egenskapene de som bruker det rasistiske begrepet «nigger» tillegger dem de bruker det om. For en sjelden gangs skyld skal jeg henvise til en artikkel på Wikipedia, for en interessant diskusjon om begrepet og hvordan det er brukt og misforstått i USA. Det var praktisk talt ingen svarte mennesker i London på Shakespeares tid. Meningen av Niggard i denne sonetten skulle være klar nok. Sannheten tilbyr ikke noe fint for den elskede å si om poeten, så om noe slikt likevel skal sies, må den elskede finne på (devise) noe. Impart har å gjøre med å viderebringe informasjon, enklest på norsk «meddele». Så meningen fra 5 til 8 blir altså at om den elskede ikke vil glemme poeten, og skal si noe fint om ham som gjorde ham verdt å elske av en slik høyverdig person som han selv (den elskede) er, så må han være virtuos i løgnen han må dikte opp. Poetens egne fortjenester strekker ikke til.

Vanskelighetene i oversettelsen av linjene 9 til 12 ligger i ordet love, som på engelsk er et enkelt enstavelsord med flere betydninger og i flere ordklasser. På norsk må vi til med det lange og omstendlige «kjærlighet», om vi ikke vil prøve med triksne og kunstige omskrivninger. Jeg prøvde på noen, men det er ikke lett å få det til å fungere. Meningen i linjene 9 til 12 er at poeten ikke vil at den elskede ikke skal bli tvunget til å lyve, og få ekte kjærlighet til å se falsk ut ved å tale usant. Så når poeten dør, må hans navn og minne dø med ham, slik at ingen behøver å si noe om ham. Kanskje kan man innvende at meningen i disse linjene halter litt, siden «ekte kjærlighet» ikke trenger lyve om noe, ikke trenger gjøre noe til annet enn de er, og i hvert fall ikke trenger opphøye det som er elsket til noe bedre. Om kjærligheten var helt ekte, ville ingen av dem hatt noe å bevise.

Meningen i de to linjene i konklusjonen er at poeten skammer seg over sine egenskaper, og han mener den elskede skulle gjøre det samme. Selv mener poeten slik han skriver det at han er uten verdi, og ingenting å elske.

Kommentar til sonetten

Det er en velkjent strategi i kjærlighetsdiktningen å redusere seg selv for å opphøye den elskede. Dette gjelder ikke bare i den store poesien fra verdenslitteraturen, men i hundretusenvis av gutterom og etter hvert kanskje også jenterom. Populærkulturen er heller ikke ukjent med det, «without you, I am nothing» er med små variasjoner standardlinje i bort i mot enhver poplåt med kjærlighetsbudskap og respekt for seg selv. Det uttrykker i min verden også en ekte følelse. Den man elsker tar så mye plass i bevisstheten at det blir liten plass til en selv, hun blir alt, som det vil gjelde for meg, som er mann.

Shakespeares sonett skiller seg fra disse andre jeg har nevnt ovenfor med at den er fullstendig avklaret. Den uttrykker fullstendig ro. I populærkulturen og på gutterommene er det alltid uro, det er alltid en desperat «må ha», eller like desperat «can’t stand it». I sonetten slik den er uttrykt har forfatteren fullstendig akseptert at situasjonen er som den er. Det er ingen ønske om endring, ingen synlige spor etter en bønn om at den elskede skal komme og elske ham eller noen skal si han tar feil, han har selvfølgelig verdi han også og den elskede elsker ham.

Denne avklarede roen kjennetegner så godt som samtlige av Shakespeares sonetter, Det ligger naturligvis i idealene, i tiden de er skrevet i, men det er også utført i suveren mesterskap. Her har alle unge, ustabile elskere ord som kan gi et harmonisk uttrykk for mindreverdigheten de føler for den de elsker. Dette er ikke et dikt man gir til sin utvalgte. Men det er et dikt som etter min mening godt uttrykker hvordan det av og til kan føles, når man ser på seg selv og ens egne egenskaper i forhold til den man elsker så høyt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s