I øynene bærer min kvinne kjærlighet, av Dante Alighieri

I år har jeg bestemt meg for å hente frem noen italienske dikt igjen. De vil komme den femte søndagen de månedene det er fem søndager i. Den første er altså nå i mai, og jeg vil poste et dikt av middelalderpoeten Dante Alighieri (1265 – 1321).

En del av motivasjonen er at jeg i år har jobbet en del med Divina Commedia, som jeg poster om jevnlig en tirsdag i måneden på Helt grei litteratur. Hittil har jeg der kommet til Canto V i Inferno, postet 3. mai, Canto VI kommer tirsdag 7. juni. Første tirsdag i måneden er en sang fra dette verket, er regelen. Canto V er for øvrig sangen med de vellystige (lussuriosi), med den berømte samtalen med Francesca og Paolo, som har blitt overrasket i akten og drept av Paolos bror, Francescas mann. Det var en berømt sladderhistorie i den italienske middelalderen, og har blitt det for alltid siden på grunn av Dante og hans guddommelige komedie. Canto VI er sangen med de grådige (golosi) som i Inferno blir hardt straffet mot alle fem sanser.

Divina Commedia er overveldende i sin språkføring, iderikdom og handlingsfylde, det er et verk som står helt for seg selv i verdenslitteraturen. Men Dante skrev også dikt før han begynte på dette verket i 1308, og det er i hvert fall for meg litt vanskelig å tenke på at det er den samme dikteren som opptrer. Noen kunstnere har en jevn utvikling til sitt mesterskap, andre ser ut som de har produsert stor kunst hele sitt liv, de debuterer liksom som mestere, og atter andre når sitt mesterskap nokså plutselig. Ingen er mer representativ enn Dante for den siste kategorien. Tekstene hans ville selvfølgelig blitt bevart og studert også om han ikke var forfatteren av Divina Commedia, men da bare av forskere og spesielt interesserte. Det er bare det at han siden skrev Divina Commedia som gjør at for eksempel jeg har funnet frem til de tidlige tekstene hans.

Alle tekstene til Dante ligger fritt tilgjengelig på nettet (Jeg har hentet min tekst fra Princeton, der diktet er nr 17 i samlingen «Rime» under «Minor works»). Mange av dem er også oversatt til engels, det gjelder også de tidlige diktene hans. Jeg har sett gjennom mange av dem på jakt etter diktet jeg poster i dag. De handler svært mange av dem om kjærligheten (amore), både som idè, og om kjærligheten til en navngitt kvinne. Diktet jeg poster er represenativt også med det at det er ikke lagt inn noen egentlig følelse i det, det er abstrakt skrevet, følelsene er holdt fullstendig under kontroll. Her er ingen ustyrlige lidenskaper. For en poet som siden skal skrive Den guddommelige komedien, med alt som der skjer med de vellystige (i lussuriosi), skulle dette kanskje bare mangle.

Diktet er en sonett hentet fra den gruppen som klassifiseres Rim (Rime), en samling tekster skrevet på rim. Denne sonetten hører inn under Rime delle Vita Nuova, eller rim hentet fra Vita Nuvoa. Dette er en bok som ble utgitt i 1295, med tekster skrevet i årene før, noen kanskje så tidlig som 1283, da Dante var 18 år. Samlingen inneholder 25 sonetter (sonetti), 1 ballade og 5 canzoner (canzoni) (én av dem uferdig) fordelt over 42 kapitler. Mellom diktene er det også en prosatekst som kommenterer diktene, og binder dem sammen. Dette diktet er nummer 17 i den samlingen.

Ne li occhi porta la mia donna Amore

Ne li occhi porta la mia donna Amore
per che si fa gentil ciò ch’ella mira;
ov’ella passa, ogn’om ver lei si gira,
e cui saluta fa tremar lo core,

sì che, bassando il viso, tutto smore,
e d’ogni suo difetto allor sospira:
fugge dinanzi a lei superbia ed ira.
Aiutatemi, donne, farle onore.

Ogne dolcezza, ogne pensero umile
nasce nel core a chi parlar la sente,
ond’è laudato chi prima la vide.

Quel ch’ella par quando un poco sorride,
non si pò dicer né tenere a mente,
sì è novo miracolo e gentile.

Min oversettelse

I øynene bærer min kvinne Kjærlighet

I øynene bærer min kvinne Kjærlighet
Fordi hun gjør snilt det som hun ser på
Enhver vil snu seg der hun passerer
Og den hun hilser får skjelvende hjerte

Slik at når han senker ansiktet er det helt bleknet
Og til hver av sine feil vil han sukke:
Sinne og overmot flykter for henne.
Hjelp meg, kvinner, å gjøre henne ære.

Hver mildhet, hver ydmyk tanke
født i hjertet til den hun taler til, hører henne,
hvorfra er priset den som ser henne først.

Den som hun smiler til lite grann
Kan verken beskrive det eller holde det i minnet
Det er et nytt og mildt mirakel.

Kommentar til oversettelsen og språket

Jeg har i en oppussing februar 2017 forbedret oversettelsen, lagt til en gloseliste og skrevet en gjendiktning. I den forbedrede oversettelsen har jeg lagt vekt på å få diktet mer lesbart på norsk, og for å få til det endret en del tider på noen verb og omskrevet noen linjer.

Smorire er et sjeldent verb som betyr «å blekne», mens smore ikke er oppgitt i Kunnskapsforlagets blå ordbok. Det passer imidlertid godt at det er et slags partisipp av dette verbet som er brukt, og at den som ser denne skjønne kvinnen, senker ansiktet, blek. Ordet basando står i gerundium, på norsk ville det blitt «senkende». Dette er et eksempel på at jeg har omskrevet litt, og endret på verbtidene. Difetto er «feil» eller «defekt», sospira er «sukk», så han sukker altså over alle feilene sine, etter først å ha senket sitt bleke ansikt etter at hun har hilst på ham. Fuggire er «å flykte», fugge er tredje persons presens, og viser tilbake på hver av de to subjektene i setningen, hovmot (superbia) og sinne (ira). Jeg setter subjektene først i min norske oversettelse.

Dolce er «søt, blid, mild; kjær, elskelig», -ezza er et suffiks som gjør ordet til et substantiv. Det kan være litt vanskelig å holde oversikten hvilke setningsledd som hører til hvor nedover her. Det er altså ydmykhet (umille) og mildhet (dolcezza) som blir født i hjertet til den som hører denne kvinnen tale, og de – altså ydmykheten og mildheten – hører henne. Hun taler direkte til ydmykheten og mildheten, og om dette ikke fantes i hjertene til dem hun snakker til fra før, så sørger hun for at de blir født der når hun taler til dem. Ydmykhet og mildhet var noen av de fremste idealene i den kristne middlalderen. Onde betyr «hvorfor, hvorfra; for at», altså en kausal binding mellom setningsleddene. Vi ser vi har et slags språklig virkemidddel her, med «chi … la sente«, «chi … la vide» (hvem … som hører henne, hvem … som ser henne). Kanskje har det også mening at det er bokstavrim i ordet i mellom, parlar – prima (snakke – først, før), det styrker i hvert fall sammenhengen mellom de to.

Oversettelsen av de tre siste linjene er gjort ganske prosaisk. Jeg har gjort min oversettelse mer muntlig enn originalen ved å oversette un poco (lite grann) med «en smule». Her har jeg også tatt en snarvei gjennom en vanskelighet, ved å ignorere ordene par quando i setningen.  Meningen i de siste tre linjene er at den som får se hennes smil, om enn bare litt, den vil ikke kunne beskrive det eller holde det fast i minnet, for dette er et mirakel, og det lar seg ikke beskrive eller feste på sinnet.

Gloser

Glosene er slått opp i kunnskapsforlagets blå ordbok.

smore – ? -> Smorire å blekne

Difetto feil, defekt

Sospira -> sospirare sukke; lengte etter

fugge -> fuggire flykte

superbia hovmot

ira sinne

4. litt. cosi (slik)

Onde hvorfor, hvorfra; for at

Kommentar til diktet

Rimmønsteret i denne sonetten er komplisert:, a-b-b-a-a-b-b-a og c-d-e-e-d-c. Det skal godt gjøres å få det oversatt til et av de germanske språkene fra det rimvennlige italienske. Det er på en måte delt i to, med de første åtte linjene formet som et slags spørsmål, og de seks siste som et slags svar på dette spørsmålet. Her i dette tilfellet er det poeten som henvender seg til kvinnene for hjelp i å skildre denne kvinnen som bærer kjærligheten i øynene, og de seks siste kan kanskje leses som kvinnenes tilsvar. Det kan kanskje også være musene Dante her henvender seg til, uten at jeg lenger husker om dette er en tanke jeg har spunnet frem selv, eller funnet i en troverdig kilde. For meg, nå, gir det vel så god mening at han hevender seg til kvinnene. Det er jo også det som står: Aiutatemi, donne, farle onore (hjelp meg, kvinner, å gjøre henne ære).

Vi ser at mange av teknikkene som blir brukt for å beskrive kvinnen har overlevd helt frem til i dag. Kvinnen som beskrives er konkret, det er Beatrice, den samme Beatrice som opptrer i Dantes Guddommelige komedie, og som Dante gjennom livet hadde et opphøyet forhold til. I denne forbindelen må det kanskje nevnes at Beatrice døde i 1291, fire år før denne samlingen ble utgitt, og lenge før Divina Commedia ble påbegynt. Her, i dagens sonett, er kvinnen imidlertid nesten mer representert som en idè, enn som et levende vesen. Det er noe opphøyet, utilnærmelig over henne,, slik hun går rundt og får alle hun hilser på til å senke ansiktet i fortvilelse over sine feil. Det er skrevet mange slike dikt på ulike gutterom i årenes løp. Vi kan si det slik at det er en teknikk som opphøyer henne ved å redusere seg selv. Kontrasten mellom kvinnen som går der (legg merke til at det omtrent ikke er adjektiv som beskriver henne, det blir ikke engang sagt at hun er skjønn!), og alle som senker blikkene og har skjelvende hjerte, fremhever henne.

Ideen om at den virkelig store skjønnheten og herligheten ikke lar seg beskrive i ord, er også en klassiker. Det hører nesten med til sjangeren at poeten skal nedvurdere seg selv og sine egne, ringe evner i det å beskrive den elskedes nesten overjordiske egenskaper. Dante bruker en litt annen vri, med at det er ikke nettopp poeten, ham selv, som føler seg underlegen, men alle. alle som ser henne, ser smilet, og som ikke vil være i stand til å beskrive det eller huske det. Det er et mirakel som ikke lar seg beskrive, enda så stort talent man hadde hatt. Man ser igjen at Dante setter det lille opp mot det store, det lille smilet opp mot det store mirakel. Denne kvinnen med kjærlighet gjemmer jo på større mirakler enn et lite smil, men det sier diktet ingenting om, og er heller ikke middelalderdiktenes sak.

Da jeg gav meg i gang med å jobbe med dette diktet tenkte jeg at man kan ta hvilke som helst 14 linjer fra Dantes komedie, og de vil være bedre enn dette diktet. Men jeg ser det er ikke så enkelt. Riktignok bruker Dante kjente og klassiske virkemidler som allerede den gang var velbrukt, men det er mildt og vakkert uttrykk, og diktet har en merkelig evne til å vokse ved flere gangers lesninger. Det samme gjelder Dantes øvrige diktning, utenom Divina Commedia. Mot Divina Commedia kommer det meste til kort, det kommuniserer på så mange nivåer og er så formfullendt og suverent gjort at det savner sidestykke, men disse kjærlighetsdiktene fra Vita Nuova og andre steder er ikke bare «mindre arbeider» som det flere steder blir omtalt som (Dante kalte selv Vita Nuova for «den lille boken min» (libelio). Det vil si, det er kanskje mindre arbeider – men kun for en gigant som Dante.

Eller som man vil formulere det her på bloggen: Det er helt greit dikt.

Min gjendiktning

Gjendiktningen er forsøkt lagt til februar 2017, da jeg hadde en mild oppussing av denne posten i forbindelse med arbeidet med et annet av Dantes dikt fra samme uoffisielle samling. Tilfeldigvis har jeg der samme rim i linjene 1 – 4 – 5 – 8, litt uheldig.

I øynene bærer min kvinne det kjære

I øynene bærer min kvinne det kjære
For hun gjør mildt det hun betrakter
Der hun passerer snur man seg atter
Den hun hilser får skjelvende hjerte

Så man senker sitt ansikt, blekt vil det være
Og sukker til hver av sine tåpelige fakter:
Sinne og overmot må til andre trakter.
Hjelp meg, kvinner, å gjøre henne ære.

Hver sødme, hver ydmyk tanke milde
født i hjertet til den som hører hun tale,
han som først ser henne, hvor han er priset!

Den som hun smiler til om aldri så lite
Kan ikke beskrive og vil huske det gale
Det er et nytt mirakel, hende ville.

ES2017

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s