Sonett 69, av William Shakespeare

Bloggen vender tilbake til liv etter en langvarig pause som følge av eksamen og andre private forhold. Aktiviteten på denne bloggen vil alltid være litt varierende, det samme vil kvaliteten på postene, og det er grenser for hvor mye jeg rekker å rette opp i perioder med bedre tid. Jeg forhåndsprogrammerer noen poster av og til, slik at bloggingen kan tusle og gå av seg selv, og noen ganger må jeg også tilbakeposte poster som ikke fant sin plass når de skulle. Dette er en slik gang, posten er skrevet i juni.

Jeg tenker også å bruke denne posten til å forsøke et annet oppsett på oversettelsene mine. Jeg skulle gjerne hatt dem ved siden av hverandre, og fikk et godt tips av en svenske (Ulrik Franke, heter han) som har satt i gang et prosjekt med å oversette Jevgenij Onegin. Foreløpig ser det ikke ut til at jeg greier å ta ham etter, så denne posten vil kanskje bli stående en stund litt halvveis både i form og innhold.

Sonetten

Those parts of thee that the world’s eye doth view

Want nothing that the thought of hearts can mend;All tongues, the voice of souls, give thee that due,

Uttering bare truth, even so as foes commend.

Thy outward thus with outward praise is crown’d;

But those same tongues, that give thee so thine own,

In other accents do this praise confound

By seeing farther than the eye hath shown.

They look into the beauty of thy mind,

And that in guess they measure by thy deeds;

Then, churls, their thoughts, although their eyes were kind,

To thy fair flower add the rank smell of weeds:

But why thy odour matcheth not thy show,

The soil is this, that thou dost common grow.

De deler av deg som verdens øye ser

Ønsker ingenting som tanken av hjerter kan bøyeAlle tunger, stemmen av sjelen, gir deg den skyld

Ytrer bar sannheten til og med som fienden bestemmer

Din utvendige slik med utvending pris er kronet

Men disse samme tunger som gir deg så din egen

I andre aksenter til denne prisen perpleks

Ved å se fjernere enn øyet har vist

De ser inn i skjønnheten av ditt sinn

Og det i gjetning så bøyer de tine dyder

Så, churls, deres tanker, selv om deres øyne var snille

Til din fine blomst, legger til rekker med lukt av tang

Men hvorfor din odør ikke står til din visning

Jorden er slik, at det er vanlig at du gror.

Kommentar til oversettelsen

Jeg har ikke tilgang til min blå ordbok pga flytting, så jeg har brukt Free Dictionary og andre nettordbøker denne gangen. Det vil si, jeg har strengt tatt ikke kommet i gang.

Oversettelsen er foreløpig helt håpløs. Det er en testversjon.

Kommentar til sonetten

Jeg har bare så vidt fått lest den…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s