Når alt i verden går meg i mot

Man skal ta alvorlig en ung manns alvor. Også når denne unge mannen er deg selv, i en tidligere og nå utilgjengelig utgave. Det var april i 1993, som jeg husker det nå var det en kjempemåned i et kjempeår. Men et av diktene den unge mannen jeg den gang var har etterlatt verden, gir et ganske annet inntrykk. Og sånn som jeg nå er skrudd sammen, kommer den sikkert ikke helt uventede sluttlinjen i diktet nå svært uventet. Ellers er jeg selv her jeg går, sitter og står, et synlig bevis på at dikteren i diktet tok feil.

Når alt i verden går meg i mot
Livet mitt blir et eneste rot
Jeg har fått nok, nå er jeg lei
Absolutt ingenting kommer min vei
Jeg vil ikke vente og se hva som skjer
Det er over nå. Jeg orker ikke mer.

ES1993

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s