Sonett 66, av William Shakespeare – Tired with all these, for restful death I cry

Sonett 66 som vi skal behandle i dag skiller seg litt ut fra de andre sonettene til Shakespeare. Hele 10 av de 14 linjene begynner med det samme ordet and, det er bare de to første og de to siste linjene som bryter dette mønsteret. 13 av de 14 linjene har også samme, mismodige stemning, der flere av de andre starter stigningen fra linje 9 eller i alle fall fra linje 13. Her er det bare den siste linjen som er noenlunde optimistisk, og selv denne har optimismen farget svart. Det blir en slags formanende messe over alt som er vondt og vanskelig i livet, messet gjennom det gjentagende ordet and, og som alltid hos Shakespeare knapt og innholdsmettet uttrykt. Det er en av de mørkeste og mest klagende av Shakespeares sonetter, hvor konklusjonen er at den eneste grunnen til å opprettholde livet, er at poeten ved å dø, vil etterlate sin elskede i live.

Sonnet 66

Tired with all these, for restful death I cry,
As to behold desert a beggar born,
And needy nothing trimm’d in jollity,
And purest faith unhappily forsworn,
And gilded honour shamefully misplac’d,
And maiden virtue rudely strumpeted,
And right perfection wrongfully disgrac’d,
And strength by limping sway disabled
And art made tongue-tied by authority,
And folly, doctor-like, controlling skill,
And simple truth miscall’d simplicity,
And captive good attending captain ill:
Tir’d with all these, from these would I be gone,
Save that, to die, I leave my love alone.

Min oversettelse

Sonett 66

Trøtt av alt dette roper jeg på fredfylt død
Som å se en verdig født som tigger
Og den som ingenting trenger er oppkledd i stas
Og den reneste tro ulykkelig forsverget
Og gyllen ære skammelig malplassert
Og jomfruelig verdi grovt gjort til skjøge
Og ekte fullkommenhet er urettferdig vanæret
Og styrke gjort maktesløs av haltende kraft
Og kunst gjort tungebundet av autoriteter
Og tåpelig, doktoraktig, kontrollegenskaper
Og simpel sannhet feilkalt enkelhet
Og fanget godt ser på kaptein dårlig
Trøtt av alt dette ville jeg ønsket meg vekk
Om jeg ikke ved å dø forlot min kjære alene.

Kommentar til oversettelsen

For denne sonetten er kommentaren til oversettelsen også en gjennomgang av språk, form og innhold.

Første stavelse i hver linje skal være trykklett. Så første linje skal leses Tired with all these, for restful death I cry. Ordene all these peker frem til listen som følger i resten av sonetten.

Desert betyr her som så ofte ellers i Shakespeare ikke ørken, men «verdig, fortjenestefull». Trim har i følge ordboken mange forskjellige betydninger, de fleste beslektet med «å trimme» i betydningen «trimme hekken». Her er det betydningen «pyntet, oppstaset, ordnet» eller «kledd» som gjelder.

Gilded er «gyllen», men hos Shakespeare kan ordet ofte bety at det er vakkert på overflaten, altså gyllen, men ikke «ekte gull».  Strumpet er «hore, skjøge, tøs». Right perfection er «fullkommenhet som virkelig er det», altså ikke bare noe som gir seg ut for å være fullkomment. Primærbetydningen av sway er å svaie, men det kan også bety «herske, styre, råde» eller «ha innflytelse, makt». Akkurat i denne linjen er dette ordet helt på sin plass, også med sin betydning av å svaie eller svinge, eller være litt i ubalanse.

Limping sway blir en «haltende autoritet», eller en «hersker som halter», i overført betydning en person som har makt, men også lyter.

Linje 9 skulle være grei, art made tongue-tied by authority, er kunst som blir rammet av sensuren. Doctor-like er om doktorer på Shakespeares tid, sjarlataner og heksedoktorer, som gjerne heller forverret sykdommen enn å helberede den.

Gloseliste

Glosene satt opp under her er slått opp i Ordnett.no. Den bruker Kunnskapsforlagets blå ordbøker, slik jeg brukte i den første oversettelsen.

restful roligfredfyltfredfullavslappet

desert 1. fortjent belønning 2. fortjent straff 3. fortjenstfull handling

needy 1. (hjelpe)trengendefattignødlidende 2. forklaring: som trenger støtte/oppmuntring eller er usikker på seg selv

trim 1. klippestussetrimme 2. beskjæreklippe til 3. (overført) skjære nedredusere 4. (tømrerfag) hugge tilgrovhuggehøvle tilgrovhøvle 5.  pleieskjøttepassestelleta seg avbringe i ordenpusse 6. (mekanikk) avgrateskjeggekantskjæretilrette 7. dekoreresmykkepyntegarnere 8. (hverdagslig) bankeslåbeseiredanke ut 9. (hverdagslig) refseirettesetteskjelle utta ordentlig i skole 10. (hverdagslig) snytebedrasvindle 11. (sjøfart) trimmekantsette 12. (sjøfart) bringe på rett kjølstu(v)e omlempetrimme 13. (luftfart) trimme 14. (overført) gå den gylne middelveikompromissetilpasseinnrettevende kappen etter vindenfislelefle

jollity 1. levenlystighetmoro 2. festfestlighetkalas

forsworn mensvoren (som har sverget falskt)

gilded 1. forgyltgyllen 2. overklasse-

strumpet (gammeldags) skjøgehoretøs

sway 1. svaiingsvingning 2. krengninghelling 3. innflytelsemaktherredømme

tongue-tied 1. (medisin) som lider av for stramt tungebånd 2. som lider av talefeil 3. stummålløsfåmæltstille
folly 1. dårskaptåpelighetgalskap 2. dyrt og meningsløst byggverk 3. (teater) forklaring: lett underholdningsrevy
captive fangetfengsletfjetret

Kommentar til sonetten

En sonett av Shakespeare, eller en såkalt engelsk sonett, består av 3 grupper på 4 linjer, og så en tolinjet konklusjon til slutt. Gruppene på 4 linjer kalles en kvartett, og de består av kryssrim, abab. De to siste linjene rimer også. Ellers er det ikke noen rim i disse sonettene. De står altså i motsetning til den italienske sonetten, der grupperingen er 2 grupper på 4, og 2 grupper på 3. Kvartettene i de italienske sonettene har omsluttende rim, abba, og rimene blir hentet opp igjen, slik at det blir abba, abba. I tersettene til slutt varierer rimmønsteret, det kan være cde, cde, eller cdc, dcd, eller andre kombinasjoner. Både den italienske og den engelske sonett består av 14 linjer femfotede jamber, altså fem trykklette og fem trykktunge stavelser i hver av de 14 linjene.

Hos Shakespeare pleier det være tre variasjoner over et tema i de tre kvartettene, og så pleier konklusjonen være en konsentrert form av dette temaet, eller en oppsummering av det som er skrevet. I den italienske sonetten er det en vending, en volta, slik at de to tersettene står i balanse eller som en motsetning mot de to kvartettene. I den engelske sonetten er det ikke noen balanse, 12 linjer står mot 2, og det skal liksom passe med det engelske lynnet, en kort oppsummering med litt snert. De beste av Shakespeares sonetter er konsentrerte mesterverk, der en veldig rikdom av innhold blir presset inn i disse 14 linjene med ti stavelser i hver. Han viser uovertruffent hva som er mulig å få til i denne formen.

Denne, sonett 66, skiller seg som jeg har skrevet litt ut. Her er de 12 linjene stort sett en oppramsing. Det gir ikke så god mening å dele de 12 første linjene opp i grupper på 3, selv om også denne sonetten oppfyller rimmønsteret abab, cdcd, efef (og gg), slik så godt som alle Shakespeares sonetter gjør. Det er ikke noen variasjoner over et tema, det er heller en liste over ting som er galt i dette livet, og som sonettskriveren er trøtt av. Det er heller ingen utvikling i sonetten. I linje 13 er han på samme sted som han var da sonetten startet, trøtt av alt dette (tired of all these).

Alt som er dårlig i livet blir satt opp mot det at poeten elsker den elskede, og derfor må holde seg i live.

Sonetten har tematisk forbindelse med Lucrece (linjene 848 – 924) og med Hamlet (3.1,72-84)

Min gjendiktning

Jeg setter i gang gjendiktningsprosjektet, men vet ennå ikke om jeg vil få det til for akkurat denne. Foreløpig er det bare oversettelsen stusset litt på. Så får vi se hva det ender opp med.

Sonett 66

Trøtt av alt dette, til min død, mitt skrik
Som å se en verdig tigger født
Og den som intent treng’, i stas, kledd lik
Og den reneste tro ulykkelig forsverget
Og gyllen ære skammelig malplassert
Og jomfruelig verdi grovt gjort til skjøge
Og ekte fullkommenhet er urettferdig vanæret
Og styrke gjort maktesløs av haltende kraft
Og kunst gjort tungebundet av autoriteter
Og tåpelig, doktoraktig, kontrollegenskaper
Og simpel sannhet feilkalt enkelhet
Og fanget godt ser på kaptein dårlig
Trøtt av alt dette vekk vil jeg steds hen
Om ikke jeg da lot min kjære igjen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s