Gamle dikt: Det er så deilig å være trett

Det er poesi med alvor som kommer på poesibloggen denne dagen her. Den er skrevet av den 19 år gamle Eivind Salen, skoleelev og ambisiøs tenker. Han hadde fått en samling postit lapper av sin far, og på dem skrev han sine linjer han følte for gode til at noen kunne se dem. Det var ikke med tanke på utgivelse han skrev, han leste jo aldri dikt som andre hadde skrevet og kunne som unge gutter flest ikke fordra dikt. Likevel skrev han det som etter hvert ble hundrevis av små dikt på seks linjer, om alle mulige tema han fikk i sitt hode, og la lappene i en liten blå boks han hadde kjøpt på bokhandelen for oppbevaring av Gud vet hva. I år skal vi uten denne unge mannens velsignelse poste disse diktene hans, en gang i måneden, for med det også å fange opp den vekslende stemning når vinter går mot vår, og vår mot sommerferie, og han slutter den kjente skolen for å gå ut i militæret og livet. Dette aller første diktet har et tema som ikke hører med blant de sentrallyriske klassikere, men som er treffende nok og vanskelig å være uenig . Det er skrevet i en stemning som ser ut til å være nydusjet etter en dag med trening, kvelden er kommet, og sengetøyet på sengen er nyvasket. Det er nesten så jeg skulle ønsket å være denne unge mannen i hans liv, enda en gang.

Det er så deilig å være trett
Øynene er tunge, kroppen lett
Sjelen er fylt av harmonisk fred
Like behagelig som å ligge i sne
Høydepunktet er når du får i syne
En stor, myk og litt kjølig dyne

ES1993

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s