Det begynner å spisse seg til i den bitte lille historien som jeg poster hver første fredag hver måned dette året her. Dette er dikt nummer 9, og det sier seg selv at det er 12 dikt. Hva kommer til å skje til slutt? Og hva vil skje nå? Foreløpig ser det ut til å bli med ønskene. Diktene er skrevet i fjor, og er noen av de ferskeste diktene jeg har.
Jeg vil også forresten gjerne si at når jeg nå leser diktet på ny, så liker jeg det godt og er godt fornøyd med at det er akkurat jeg som har skrevet det. Men det er ikke slik at jeg liker det så godt, at jeg ikke skulle ønske deler av det litt bedre.
Kom hun nå (i det minste i hodet mitt)
Jeg sitter her og ser
Jeg ser og ser og ser
På sofaen min over der
Hun ikke er.
Å, kunne hun komme i denne stund
Slik at jeg så på sofaen
Der satt hun.
Hvor lykkelige ville vel veggene bli!
De så ned på oss
Der satt vi.
Det er slik kraft i tanken på henne
Kunne hun komme
kunne hun komme
Jeg sitter og ser
til hele tiden er omme!
Nr. 9
