Freudvoll und leidvoll (Klärchens Lied) (Frydefullt og lidelsesfullt (Klärchens sang), av Johann Wolfgang von Goethe

I dag skal jeg presentere et dikt som ikke egentlig er et dikt, men en replikk i sørgespillet Egmont. Det er skrevet av den tyske dikterhøvdingen Johann Wolfgang von Goethe. Teaterstykket, med diktet i, ble først trykket i 1788, og først urframført 31. mars, 1791, i Weimar. Siden har diktet levd litt sitt eget liv, og gjort kjent gjennom Ludvig van Beethovens komposisjon, Egmont, og som en Lied (sang) av blant andre Franz Schubert og Franz Lizt.

Den 22. februar i fjor presenterte jeg Der Erlkönig, eller alvekongen, som det andre tyske diktet jeg hadde på bloggen. Nå skulle turen være kommet til et annet av Goethes berømte dikt. Jeg søkte rundt på Google, og fant frem til dette. Uten helt å vite hva det var. Nå, i 2018, henter jeg posten opp igjen, og skriver den ut skikkelig, med fyldige og – forhåpentligvis – riktige opplysninger. Goethe innlemmet aldri teksten i sine diktsamlinger, så i hans samlede verk står det bare som en bortgjemt replikk fra karakteren Klärhcen. Klärchen er Egmonts elskede i sørgespillet, og diktet går derfor også under navnet Klärchens Lied, eller Klärchens sang, på norsk.

For å gjøre det enkelt, vil jeg kalle det dikt i denne posten her. Den gang det ble postet mente jeg det var et utmerket eksempel på Sturm und Drang, den litteraturhistoriske perioden som Goethe var med på å sette i gang. Nå, nesten ti år senere, er jeg ikke så sikker på om jeg ville vektlagt det, på den måten. Goethe skrev riktignok Egmont en gang i mellom 1775-1787, og det er 1770-tallet som er tiåret med Sturm und drang, så det er ikke uriktig å si det hører til i den perioden. Det passer også til stilen.

Freudvoll und leidvoll

Freudvoll
und leidvoll,
gedankenvoll sein;
langen
und bangen
in schwebender Pein;
himmelhoch jauchzend
zum Tode betrübt:
glücklich allein
ist die Seele, die liebt!

Min oversettelse

Frydefullt og lidelsefullt

Frydefull
og lidelsesfull,
være tankefull;
å lengte
og uroe seg
i svevende pine;
himmelhøyt jublende
til døde bedrøvet:
lykkelig alene
er sjelene, som elsker!

Kommentar til oversettelsen

Den første versjonen av oversettelsen inneholdt noen helt horrible feil. De forsvinner nå inn i intet. Det skal være riktig nå.

Med Freudvoll und leidvoll gjelder det å få tilsvarende den tyske endelsen, -voll (-fullt) om det er mulig. For frydefullt (Freudvoll ) går det greit, for lidelsesfullt (leidvoll) går det også. I gjendiktningen valgte jeg en annen løsning. Det er litt vrient å oversette tyske langen (lange, rekke (etter)), i hvert fall om man vil beholde litt av poesien, og ikke legge til så mange ord. Bangen er samme ord som norske bange, et ord som nå i dag vel helst er i bruk i gamle barnesanger. Med gloselisten jeg har fått lagt til, skulle interesserte lesere lett kunne se alternativene. Poenget er at unge Kärchen er forelsket. Og så beskriver hun den sitrende spenningen, hvordan hun lengter etter og strekker seg etter det hun vil ha. De tyske verbene er brukt intransitivt, altså uten objekt, noe som gjør at jeg endte opp med å oversette langen med et ord som ikke står oppført som alternativ i gloselisten, «lengte». Det er ikke noen god oversettelse av verbet langen, men det er en grei oversettelse av meningen i teksten. Med «strekke seg etter» og «gripe etter», så må det være med hva hun skal strekker seg etter og forsøke å gripe. Om man kutter ut «etter», og skriver «rekke» eller «strekke» for seg selv, så gir ikke det samme driv som tyske langen har. Her er det vesentlig at det er et ønske og en trang om å få oppfylt noe.

Jauchzend er et ord alle elskere av Bach kjenner fra kantaten Jauchzet Gott in alle Landen. Verbet betyr «å juble», her står det i partisipp, altså «jublende». Himmelhøyt jublende (Himmelhoch jauchzend) står i kontrast til «til døde bedrøvet», og det er de raskt og voldsomt skiftende følelsene til den forelskede som beskrives. Slutten er berømt. Den sier at bare de sjelene som elsker, er lykkelige.

Gloseliste

Glosene er slått opp i Ordnett.no. Oppslagsord står i fet skrift.

leidvoll(adj.) sorgfull, smertelig, full av lidelse

gedankenvoll (adj.) tankefull.
langen (sv. itr. tr.) 1. lange, rekke, gi. 2. gripe etter, strekke seg etter. 3. strekke til, rekke;
bangen (sv. itr.) ich bange vor, mir bangt, es bangt mir vor jeg er redd for, frykter; ich bange um jeg er engstelig, urolig, bekymret for; ich bange nach jeg lengter etter (med uro).
Pein die, -/; (høytidelig) pine, pinsel, kval, plage.
jauchzend – partisipp -> jauchzen (sv. itr.) juble
betrüben (sv. tr.) bedrøve; gjøre, bli, være bedrøvet. (betrübt (adj.) bedrøvet.)
glücklich (adj.) lykkelig, heldig.

Kommentar til diktet

Det er ikke mer enn 23 ord i denne teksten. Så det er et konsentrert uttrykk for spenningen i den forelskede sjel, eller i det forelskede menneske, som vi kanskje i dag ville sagt. Diktet er fullt av motsetninger, det består nesten bare av motsetninger, Freudvoll mot leidvoll, Himmelhoch jauchzend mot zum Tode betrübt. Det er sterke kontraster, mellom høyeste lykke og glede, mot dypeste sorg og ulykke. Jeg vil si at også det å være tankefull, det ene øyeblikket, og så å lengte og uroe seg i det neste, er en motsetning.

Man skal kanskje være forsiktig med å legge så veldig mye mer i det, for slik en kort tekst. Men den står veldig i stil med Goethes øvrige diktning, og det gir uttrykk for en overbevisning han har, om at det er nødvendig å elske for å leve et fullverdig og lykkelig liv. Smerten, lidelsen og kvalene er en del av livet, om det er aldri så vondt, så er alternativet verre, det å ikke føle noe. Det er også uttrykkelig skrevet i selve teksten, bare de sjelene som elsker, er lykkelige. Og det er ikke noe alternativ her, å være lykkelig, uten å ha med kvalene,omskiftningene, lengselen og trangen etter dette noe, på kjøpet. Det gjelder om å leve et rikt liv, og da følger lidelsen med. Uten evnen til å elske og å være forelsket, mister man også evnen til å være lykkelig.

Interessant er kanskje også morens svar til Klärchen, etter at hun har kommet med sangen sin: Laß das Heiopopeio. Heiopopeio er et ord der bare lydene og klangen er viktig, som vårt bom-fallera, eller hopp-sa-sa, det kan bli brukt om barnesanger eller barneregler. Så la være med det falleri-fallera, kunne være en norsk oversettelse, med det moren svarer datteren. Så da får vi med at ungdommen er forelsket, alderdommen fornuftig. Da gjelder det i følge Goethe aldri å miste ungdommen, alltid kunne være forelsket. Men med det går vi utenfor teksten, og de 23 ordene Kärchens sang består av.

Min gjendiktning

Poenget med en gjendiktning, synes jeg, er at den må være uanstrengt. Her har jeg forsøkt å få litt av samme effekten, som det er i originalen. Det er gjort noen kompromiss, jeg tillater halvrim, og jeg har trykklett utgang på rimene i linje 3, 7 og 9. Antall stavelser og fordelingen mellom trykklette og trykktunge stavelser er heller ikke identisk. Men dette skal være en teaterreplikk, sagt av en begeistret, forelsket ung kvinne, og da må den kunne fungere som det.

Kärchens sang

Full av fryd
og lidelse,
tanker, å mene
lengte
og vente
i svevende pine
himmelhøyt jublende
bedrøvet i hjel
lykkelig alene
er den elskende sjel

ES2018

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s