Jeg elsket Dem, av Aleksander Pusjkin

I dag skal jeg presentere det kanskje mest kjente russiske diktet av dem alle. Det er skrevet av deres største poet, Aleksander Pusjkin, av ham har jeg allerede presentert diktet En vinterkveld, og jeg har skrevet litt om ham der.En grundig omtale av forfatteren og poeten Aleksander Pusjkin får vente, også i dag vil jeg nok med å presentere diktet.

Mitt først virkelige møte med dette diktet var sommeren 2007, hvor jeg var i Minsk for å studere russisk. Vi fikk i oppgave å lære dette diktet utenatt, og jeg husker hvordan jeg satt ved den kunstige innsjøen noen kilometer utenfor, og forsøkte å la diktet flyte gjennom hodet. Det var akkurat som det kom en egen tone i diktet, og jeg lærte det med en melodi, selv om diktet egentlig ikke har noen melodi, i hvert fall ikke noen jeg skjønner. Diktet er også så rent lydlig vakkert, at jeg lærte det utenatt, faktisk både for lengs og baklengs, uten helt å vite akkurat hva alle ordene betydde. Vår russisklærer snakket bare russisk, og det var ikke alt hun sa da hun forklarte diktet, som jeg helt forstod. Det skulle være grillfest, av alle ting mellom en norsk og en hviterussisk teatergruppe, hvor jeg kjente en av de norske, og derfor fikk lov til å være med. I bilen på vei utover sa jeg at vi skulle lære oss dette diktet, og de russiske jentene i bilen fremførte det øyeblikkelig og med stor glede og latter.

Я вас любил

Я вас любил: любовь еще, быть может,
В душе моей угасла не совсем;
Но пусть она вас больше не тревожит;
Я не хочу печалить вас ничем.
Я вас любил безмолвно, безнадежно,
То робостью, то ревностью томим;
Я вас любил так искренно, так нежно,
Как дай вам бог любимой быть другим.

Min transkripsjon

Ja vas liubil

Ja vas liubil: liubov jesjo byt mozjet,
V dusje moej ugacla ne sovsem;
No pust ana bolsje ne trevozjit;
Ja ne hotsju petsjalit vas nitsjem.
Ja vas liubil bezmolno, beznadezjno,
To robostuy, to revnostiu tomim;
Ja vas liubil tak iskrenno, tak nezjno,
Kak daj vam bog liubimoj byt drugim.

Min oversettelse

Jeg elsket Dem

Jeg elsket Dem: kjærlighet kan ennå bli,
I sjelen min er ilden ikke helt slokket;
Men la den ikke lenger forstyrre Dem;
Jeg ønsker ikke å gi deg noen sorg.
Jeg elsket Dem, målløst, uten håp,
Pint snart av sjenanse, snart av sjalusi;
Jeg elsket Dem så oppriktig, så ømt,
At Gud gi Dem en annen elsket Dem som jeg.

Min gjendiktning

Jeg elsket Dem

Jeg elsket Dem: kjærlighet kan ennå være,
I sjelen min er ilden ikke slokket helt;
Men la den deg ingen uro lenger nære;
Jeg ønsker ingen sorg bli deg til del.
Jeg elsket Dem, ordløst, fordømt,
Av sjenanse, av sjalusi blir jeg pint;
Jeg elsket dem så inderlig, så ømt,
At gi deg Gud en annen kjærlighet som min.

Kommentar til oversettelsen

Briljansen i dette diktet ligger også i at språket er helt enkelt. Det lar seg riktignok ikke oversette like enkelt, men har man et minstemål av kjennskap til russisk og får forklart litt hvordan diktet henger sammen, så forstår man det og husker det rimelig greit. Linje 6 har språkkonstruksjonen russisk ofte bruker, og som ofte blir oversatt med «snart med.., snart med…» jeg har her valgt en annen variant. Meningen er at pinslene veksler mellom sjenerthet og misunnelse, ikke at det er først det ene, så det andre. Siste linje har instrumental i «drugim», slik at det blir «med en annen» på norsk.

Безмолный er «målløs», på russisk som på norsk er det en boklig form. Først hadde jeg «uten ord» som oversettelse her, både i oversettelsen og gjendiktningen. Безнадежно er håpløst, eller «uten håp», som jeg har valgt å oversette det med.

Kommentar til diktet

Dette er som nevnt det mest populære av samtlige russiske dikt, og det er vanskelig å finne en utdannet russer som ikke kan det utenatt, eller en russer i det hele tatt som ikke kan sitere store deler av det. Alle kjenner det.

Det er et kjærlighetsdikt som treffer den russiske folkesjelen. Her er ikke ønsket om å erobre den utkårne, men at en annen skal gjøre det, en som fortjener det bedre eller er henne mer verdig. Det er en alldeles ydmyk, forsonet tone i dette diktet. Alt er avklaret, og poeten har innfunnet seg med sin skjebne som ulykkelig elsker. Det er ikke spor av klage. Pinslene i linje 7 er også fullt ut akseptert, de er som de må være, når man har elsket så ømt som denne har gjort det. Til og med ønsket om at det er en annen som må få den elskede ser ut til å være helt avklaret. Det finnes ikke make til dikt som utstråler en sånn ro, og en sånn kjærlighet og en sånn ren beskrivelse av hvordan det føles å elske betingelsesløst, som dette diktet.

Jeg skal ikke gå i noen dypere filosofisk diskusjon om hva ekte kjærlighet er for noe, om det krever ønsket om å eie eller nettopp ikke krever det, om begjæret må være med, eller om begjæret bare ødelegger. Det finnes vakker kjærlighet innen alle kategorier.Det jeg mener Pusjkin har beskrevet er den russiske, ideale kjærligheten, eller den ideale kjærligheten slik den finnes i Russland. I dette folket er selvfølelsen noe helt spesielt, og et sterkt ønske om verdighet er alltid blandet med en enda sterkere følelse av mindreverdighet, stoltheten går hånd i hånd med skamfølelsen, de er langt mer klare for å gi det aller største offer, enn for å innkassere den aller største gevinst. Det er dette Pusjkin uttrykker i diktet, den elskende poeten ofrer heller kjærligheten sin, fremfor å ønske den fullendt. Selv ikke-russere må la seg gripe, for meg er det vanskeligere å forestille meg noe vakrere dikt.

6 thoughts on “Jeg elsket Dem, av Aleksander Pusjkin

  1. Min versjon av dette diktet på norsk lyder slik:

    Eg elska Dykk, av elsken er kan hende
    det enno att i sjela mi ei glo.
    Men berre lat som De meg aldri kjende,
    eg skal ‘plaga Dykk. De skal få ro.
    Eg elska utan ord og von. I Dykkar nærleik
    snart angst, snart svartsykje tok tak i meg.
    Eg elska Dykk så ømt med hugheil kjærleik.
    Gud gjev ein annan elska Dykk som eg.

    Geir Kjetsaa godkjende denne versjonen og ønskte å ha den med i den Pusjkinbiografien han ikkje rakk å gjera ferdig.
    Med helsing Otto Hageberg

    • Det er en ære for meg, Otto Hageberg, at du tar deg tid til å skrive en kommentar på min blogg. Det er også godt at oversettelsen din finner et sted å være, og jeg håper den blir lest av mange og satt pris på. Takk skal du ha!

  2. Til Otto Hagebergs framifrå omsetjing til nynorsk:
    Du må rette opp ein feil i omsetjinga di: Du skriv i fjerde linje
    «eg skal ‘plaga Dykk. De skal få ro.»

    Det skal være

    «eg skal ikkje plaga Dykk. De skal få ro.»

    Ellers vil jeg, til riksmålsvarianten, foreslå en annen formulering i åpningsstrofen:
    «Jeg elsket Dem: kanskje er det ennå kjærlighet»

    Jeg har «alltid» vært glad i russisk poesi og prosa. Takk for denne fine siden! Vennlig hilsen Gjertrud Sæter

  3. Dette diktet har fulgt mine tanker de siste dagene, og i min gjendiktning i nynorsk oversettelse lyder det slik:

    Eg elska deg: Kan hende er det enno kjærleik,
    I sjela mi brenn der framleis ein loge;
    Men ver ikkje redd;
    Eg vil ikkje vera deg til bry.
    Eg elska deg, utan ord eller von,
    Snart pint av blygleik, snart svartsjuk.
    Eg elska deg så heilt og inderleg,
    Gud gjev at ein annan må elske deg som eg.

  4. Dette diktet kommer stadig tilbake til meg – nå i riksmålvariant, og jeg vil gjerne få dele min gjendiktning der jeg har valgt et modernisert riksmål:

    Jeg elsket deg: Kanskje er det ennå kjærlighet,
    I sjelen min er ilden fremdeles levende;
    Men vær ikke redd;
    Jeg vil ikke være deg til bry.
    Jeg elsket deg, uten ord, uten håp,
    Snart pint av blyghet, snart av sjalusi.
    Jeg elsket deg så ømt og inderlig,
    Gud gi en annen elske deg som jeg.

    Jeg vil gjerne få legge til en lenke til Youtube som gir muligheten av å høre diktet lest på russisk. Hør på musikaliteten som ligger i det russiske språket, og i endelsene med eksempelvis может / тревожит – совсем / ничем og томим / другим som vi ikke får frem på norsk. Det er også dette som synes å gi diktet en både manende og dvelende energi på russisk. På den lenken jeg legger ved skal det visstnok være den russiske skuespilleren Dmitriy Zhuravlev som leser:
    http://www.youtube.com/watchv=EsCRShBJ7y4&feature=related
    Lukk øynene og lytt!

  5. Klart det skal vera: «eg skal ‘kje plaga dykk».Når det gjeld din versjon, gjer du som eg gjorde første gongen eg prøvde meg: Eg skreiv, som du: Eg elska deg. kjetsaa meinte det var viktig å skriva høfleg for her, De og Dykk, og eg laut forkasta min første versjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s