Sonett 57, av William Shakespeare – Being your slave what should I do but tend

Denne sonetten kan sees i sammenheng med sonett 26. Sammenligningen går til underdanighet, som vassallen til herren, eller til og med slaven til slavedriveren.

Sonnet 57, William Shakespeare

Being your slave what should I do but tend
Upon the hours, and times of your desire?
I have no precious time at all to spend;
Nor services to do, till you require.
Nor dare I chide the world without end hour,
Whilst I, my sovereign, watch the clock for you,
Nor think the bitterness of absence sour,
When you have bid your servant once adieu;
Nor dare I question with my jealous thought
Where you may be, or your affairs suppose,
But, like a sad slave, stay and think of nought
Save, where you are, how happy you make those.
So true a fool is love, that in your will,
Though you do anything, he thinks no ill.

Min oversettelse

Ved å være din slave, hva skal jeg annet gjøre enn holde
Ut timene og tidene av ditt begjær?
Jeg har ingen viktig tid i det hele tatt å bruke
Ingen tjenester å gjøre, før du kaller.
Ei tør jeg heller skjelle på verden med tid uten ende
Mens jeg, min hersker, holder øye med klokken for deg
Heller ikke tenke på bittheren av surt fravær
Når du en gang har budt din tjener adjø
Heller ikke tør jeg spørre med min sjalu tanke
Hvor du kan være, eller gjette på dine affærer.
Men, som en motløs slave, vil jeg tenke på ingenting
Bortsett fra, hvor du er, hvor lykkelig du gjør dem
Slik en ekte idiot er kjærligheten, at i din tanke
Hva enn du gjør, ser han intet vondt.

Kommentar til oversettelsen

Tend har to betydninger og kan bety enten «tjene, passe på» (som attend), eller det kan bety «pleie å, være tilbøyelig til» (som førstestavelse i «tendens»). Her er det den første betydningen som gjelder, med en glidning over mot «å holde ut» eller til og med bare «gjennomleve». I upon the hours er uttalen av hours (= «timer») omtrent lik whores (= «horer»), noe som kan passe inn i meningen her og senere i sonetten. Slik ordlek går ofte igjen i Shakespeares sonetter. Precious betyr selvsagt «kostbar» eller «verdifull», men det blir litt kunstig å sette det sammen med tid (time), så jeg oversetter med «viktig». Meningen er at sonettskriveren ikke gjør noe viktig, så lenge den elskede ungdom er til stede. Derfor gjør det heller ingenting å vente. Service (tjeneste) og require (kalle, befale) spiller på det som blir satt i gang fra begynnelsen at den elskende sonettskriveren er den elskede ungdommens slave (being your slave).

Chide betyr «skjelle ut» eller bare «kritisere». Without end our betyr «uten endetime», eller på godt norsk at tiden er uten ende. At watch the clock for you betyr «holder øye med klokken for deg» skulle være klart, den sonettskriveren passer klokken mens ungdomen er ute og morer seg. Hva linjen betyr utover dette er ikke like klart, Oxford-versjonen av sonettene (utgaven av 2002) foreslår at sonettskriveren venter så fælt at han stirrer på klokken som ikke vil gå. Det vil i så fall være litt underlig hvordor det må være med for you, altså at han passer klokken for ungdommen. Det kan hende det skal bety at den eldre elskende passer klokken, for ungdommen har glemt at tiden går, og at alderdommen vil komme. Det vil i så fall være litt utenfor tematikken ellers i denne sonetten. Linje 7 og 8 sier at sonettskriveren ikke vil føle smerte ved atskillelsen, når den skjønne ungdom nå en gang har sagt at det skal være slik.

Question i linje 9 har en betydning av mistenksomhet, «stille spørsmålstegn ved», mens affairs den gang betydde businessaffærer først og fremst. Suppose betyr «anta»,  så your affairs suppose kan oversettes med «gjette på dine affærer». Å oversette sad med «trist» i linje 11 blir for forsiktig, jeg velger motløs i stedet. Naught er «null», eller «ingenting». Det er underforstått i linje 12 at sonettskriveren tenker på hvor lykkelig den skjønne ungdommen gjør de som er der han er til stede.

True i linje 13 kan oversettes med mye. Grunnbetydningen er «sann», men her ligger det mer en betydning av «fullstendig», «hel og ren», «ekte» eller «trofast». Meningen er at kjærligheten er en sann idiot, en virkelig idiot, fordi han lar ikke den som elsker tenke stygt om sin elskede, uansett hva den elskede gjør. Det er en fin avslutning. På engelsk blir meningen kanskje litt forvansket av at Shakespeare legger inn et lite ordspill på fornavnet sitt, in your Will, noe som da gir en ekstra betydning av at kjærligheten ikke ser noe vondt i «din Will», for William. Jeg har omskrevet litt i min norske oversettelse.

Kommentar til sonetten

Sonetten henger sammen med den (nr 58) som følger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s