Jeg skal ikke si at dikt nummer 1 – 4 er svake, verken følelses- eller kvalitetsmessig, i denne lille serien dikt fra «En bitte liten historie». Men det er noe eget med dette dikt nummer 5, så fremt det er noe sant i det, og det virkelig er jeg som har deltatt i denne bitte lille historien jeg skriver om. Det er et todelt dikt, dette her, som man ser. Og om man analyserer det sånn litt helt overflatisk, så vil man raskt se at første del er ganske konkret, ganske episk, mens andre del er mer lyrisk beskrivende. Jeg skal ikke si noe i mot det, for det er jeg som har laget det akkurat sånn.
Fra tirsdag til lørdag (på godt og vondt)
I
Jeg møtte henne tirsdag
Jeg sov hos henne onsdag
ville elske henne torsdag
og elsket henne fredag
Lørdag ble jeg forlatt.
Søndag var alt godt.
II
Jeg har så vondt i hjertet
Jeg har så vondt i hjertet
Det banker,
og det banker.
Jeg var med henne tirsdag
og er med henne fortsatt
Og hjertet det banker
så godt,
og så vondt.
Nr. 5