Daffodils, av William Wordsworth

I dag er det et dikt av den engelske poeten William Wordsworth (1770 – 1850) som postes. Det passer godt til palemsøndag, som det er i dag. Det er et svært berømt dikt som det også ligger mange små analyser av ute på nettet, siden diktet blir brukt i engelsk skole. Jeg skriver her en av de første analysene på norsk, tilpasset den helt greie standarden jeg har her på bloggen.

Om William Wordsworth

For den romantise dikteren William Wordsworth ligger dikterspiren allerede i navnet. Han har bokstavrim og rytme i navnet, og etternavnet betyr rett frem ordenes verdi, som om man på norsk het Ole Ordverd, eller noe sånt. Det ble hans oppgave å sørge for at den verdien ble satt høyt.

Han kommer fra en søskenflokk på fem i Cockermouth, Cumberland, beliggende i det nordvestlige England. Dette er et naturområde, noe som vil passe godt for den romantiske stilen han skal bli en representant for.

Daffodils

I wandered lonely as a cloud
That floats on high o’er vales and hills,
When all at once I saw a crowd,
A host, of golden daffodils;
Beside the lake, beneath the trees,
Fluttering and dancing in the breeze.

Continuous as the stars that shine
And twinkle on the milky way,
They stretched in never-ending line
Along the margin of a bay:
Ten thousand saw I at a glance,
Tossing their heads in sprightly dance.

The waves beside them danced; but they
Out-did the sparkling waves in glee:
A poet could not but be gay,
In such a jocund company:
I gazed – and gazed – but little thought
What wealth the show to me had brought:

For oft, when on my couch I lie
In vacant or in pensive mood,
They flash upon that inward eye
Which is the bliss of solitude;
And then my heart with pleasure fills,
And dances with the daffodils.

Min oversettelse

Påskeliljer

Jeg vandret ensom som en sky
Som svever høyt over fjell og dal,
Da plutselig jeg så en flokk,
En hærskare av gylne påskeliljer;
Ved siden av innsjøen, under trærne,
Vibrerende og dandense i brisen.

Vedvarende som stjerner som skinner
Og blinker over melkeveien,
Strekker de seg i en uendelig linje
Langs med kanten av en bukt:
Ti tusen så jeg med et blikk,
De kastet hodet i vårdans.

Bølgende med dem danset; men de
Utklasset de sparklende bølgende i glede
En poet kan ikke være så lystig,
I slik et pussig kompani:
Jeg stirret – og stirret – men tenkte lite
Hvilken rikdom dette synet hadde brakt meg:

For ofte, når jeg ligger på sofaen
I atspredt eller tankefull stemning,
Så lyser de opp for det indre øye
Som er velsignelsen av ensomhet;
Og så mitt hjerte med glede blir fylt And then my heart with pleasure fills,
Og danser med påskeliljene.

Kommentar til oversettelsen

Oversettelsen er foreløpig gjort hastig og prosaisk, og vil bli forbedret.

Dafodils er det englske ordet for påskeliljer. Vale er et gammelt ord fra middelengelsk med opphav i det latinske valles, som i moderne engelsk er valley og på norsk er dal. Host betyr vanligvis «vert», men det kan også bety «en stor mengde», eller hærskare. Den utmerkede ordboken til Miriam Webster på nett omskriver med army, som ikke bare trenger å bety en væpnet og stor organisert gruppe mennesker, men også kan brukes for å betegne et stort tall eller en stor mengde.

Kommentar til diktet

Nøkkelen til diktet er endringen av perspektiv. Her går det fra påskeliljer til stjerner, og tilbake til tanker til dikteren som ligger på sofaen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s