Gamle dikt: Når verden er kald er det noe som varmer…

I februar 1994 skrev jeg to dikt jeg har tatt med i diktboken min. Det ene postet jeg i fjor, det andre poster jeg nå. Begge er skrevet til min Beatrice, min Diotima, min store dikteriske forelskelse, som vil komme til å leve hele sitt liv uten noengang å vite at hun var gjenstand for utallige høystemte dikt ført i pennen av den purunge utgaven av Eivind Salen.

Når verden er kald er det noe som varmer

Drømmen der du er i mine armer

Kanskje jeg smiler, kanskje du ler

Kanskje det ikke skjer noe mer

Tenk hvis jeg bare, en eneste gang

Får oppleve denne drømmen her sann.

ES1994

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s