Sonett 54, av William Shakespeare

I år 2010 blir det en lørdag i måneden postet en sonett av den engelske poeten og dramatikeren William Shakespeare.

Sonnet 54, William Shakespeare

O! how much more doth beauty beauteous seem
By that sweet ornament which truth doth give.
The rose looks fair, but fairer we it deem
For that sweet odour, which doth in it live.
The canker blooms have full as deep a dye
As the perfumed tincture of the roses,
Hang on such thorns, and play as wantonly
When summer’s breath their masked buds discloses:
But, for their virtue only is their show,
They live unwoo’d, and unrespected fade;
Die to themselves. Sweet roses do not so;
Of their sweet deaths are sweetest odours made:
And so of you, beauteous and lovely youth,
When that shall vade, my verse distills your truth.

Min oversettelse

Åh, hvor mye mer ser skjønnheten skjønn ut
Med den søte pynt som sannhet gir
Rosen er fin, men vi bedømmer den finere
For den søte duft som bor i den
Villrosene har like så dyp en farge
Som det parfymerte fargestoff av rosene
Henger på slike torner, og leker så lystig
Når sommerens bris åpner de maskerte spirer
Men for deres verdi er bare deres pryd
De lever usukket, og uten respekt går ned
De dør for dem selv. Søte roser gjør ikke det.
Av deres søte død er den skjønneste duft laget
Og så også av deg, du skjønne, elskelige ungdom
Når det skal vade, destillerer mitt vers din sannhet.

Kommentar til oversettelsen

Deem kan oversettes med «bedømme» eller «vurdere».

Canker bloom blir i forskjellige engelske kilder (for eksempel her (Amazing website of Shakepare’s sonnets) og her (Encyclopedia britannica, dictionary)) forklart med å være «wild roses» eller «dog-roses»,på norsk oversetter jeg til villroser. Jeg tror det skal kunne gi noen av de samme assosiasjonene som i originalen. Tincture blir i Miriam Websters utmerkede ordliste på nett forklart med å være en arkaisk variant for en substans som setter farge på ting, eller et fargestoff, på godt norsk. Wanton blir av kunnskapsforlagets blå ordbok oversatt med «løs, som beveger seg, løst, lystig, kåt, vilter, overgiven, utemt, tøylesløs; lettsinding, lettferdig, yppig, løsaktig, usedelig; formålsløs, ansvarsløs, hensynsløs; m.m». Legg merke til hvor mange av disse oversettelsesordene som har seksuelle undertoner. Dette må også leses inn i ordet «lystig», som jeg har oversatt med. I engelsk er det sterk lydlig likhet mellom breath («å puste») og breeze (= «bris»), denne likheten er umulig å få frem på norsk. Kommentar fortjener også their masked buds, der masked buds (direkte oversatt «maskerte spirer») er en metafor for spirer eller frø ennå dekket av skallet sitt. Metaforen gir assosisasjoner til kvinner dekket av maske eller slør under maskeradeball, som på Shakespears tid var vanligere enn i dag.

Oversettelsen er under arbeid…

Kommentar til sonetten
Sonette som gjør bruk av rosemotivet.  Andre sonetter som gjør det, er: 1, 67, 95, 98, 99, og 109 i følge Ledger. Her i 54 blir sammenigningen gjort med at den elskede ungdom ikke bare er vakker i det ytre, men også i det indre, slik alle vakre roser skulle være. Slik alle vakre roser skulle bli bedømt etter. Sonetten begynner med utropet «O how much more…» og fortsetter hvor mye vakrere er det vakre, når det også inneholder sannhet. Også nr 67 spiller på dette, rose, skjønnhet og sannhet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s