Sonett 6, av meg selv

Jeg spanderer på ny et dikt fra sonett-samlingen min, selv om det er sparsomt med plass å poste dem på, nå som jeg bare poster en torsdag i måneden, og det er mange overraskelser på lur. Sonettene mine begynte jeg å skrive for noen år siden, da jeg først begynte å arbeide så smått med sonettene til Shakespeare. Det at jeg startet denne poesibloggen, var en fin motivasjon for å skrive dem ferdig. Motiv-kretsen skulle være velkjent for faste lesere.


Kunne jeg skrive det så det ble sant

Enn om det hadde den minste effekt

Så skrev jeg det ned her så lett elegant

Og ordnet det til her så herlig og frekt

At endelig kom du gjennom min dør

Som om dette var som den minste sak

som om dette var noe du ofte gjør

som det ikke var noe uvanlig bak.

Jeg skulle skrive det, skrive det, jeg

du skulle kommet igjen og igjen

og jeg bare skrev ned nydelige deg

som fantes ved hjelp av min magiske penn.

Men jeg skriver slik at ingenting skjer

Jeg skriver på ny og det skjer ikke mer.

Sonett 6, ES, 2008-10

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s