Sonett 6 – Kunne jeg skrive det så det ble sant

Jeg spanderer på ny et dikt fra sonett-samlingen min, selv om det er sparsomt med plass å poste dem på, nå som jeg bare poster en torsdag i måneden, og det er mange overraskelser på lur. Sonettene mine begynte jeg å skrive for noen år siden, da jeg først begynte å arbeide så smått med sonettene til Shakespeare. Det at jeg startet denne poesibloggen, var en fin motivasjon for å skrive dem ferdig. Motiv-kretsen skulle være velkjent for faste lesere.

Sonett VI

Kunne jeg skrive det så det ble sant
Enn om det hadde den minste effekt
Så skrev jeg det ned her så lett elegant
Og ordnet det til her så herlig og frekt
At endelig kom du gjennom min dør
Som om dette var som den minste sak
som om dette var noe du ofte gjør
som det ikke var noe uvanlig bak.
Jeg skulle skrive det, skrive det, jeg
du skulle kommet igjen og igjen
og jeg bare skrev det nydelige deg
som fantes ved hjelp av min magiske penn.
Men jeg skriver slik at ingenting skjer
Jeg skriver på ny og det skjer ikke mer.

Sonett 6, ES, 2008-10)

Tillegg 2019: Jeg kaller dette en sonett, men det er ikke riktg. En sonett skal ha 5 jambiske føtter, lett-tung, lett-tung, lett-tung, lett-tung, lett-tung, det har ikke det jeg kalte sonetter mellom 2008 og 2010.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s