Gamle dikt: Startskuddet går, det samme gjør jeg

Det er årets siste onsdag og bloggens nest siste dikt. Det er skrevet av en ung, 23 år gammel Eivind Salen, søndag 28 desember 1997. Han skriver at han har begynt å gå, at starskuddet har gått, og at han nå beveger seg. Han vet ikke hva han skal og skriver ingenting om hvorfor han går, men han skriver at han alltid vil være på vei dit, og nærme seg uendelig sakte. Jeg håper han er fornøyd med hvor jeg har brakt ham, og at han i det minste ville vært ganske fornøyd med at jeg har lært meg russisk og nå giftet meg med en russisk kone. Og jeg kan fortelle ham at jeg går jeg også, jeg beveger meg jeg også, det skal aldri stoppe…

Startskuddet går, det samme gjør jeg
Uendelig sakte nærmer jeg meg
Jeg hører stemmer, hviske kom
Avstanden vet jeg ingenting om
Fart er noe jeg ikke har
Men skuddet gikk, og jeg var klar.
Så nå og for alltid er jeg på vei
Uendelig sakte nærmer jeg meg.

ES1997

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s