Sonett 52, av William Shakespeare

Vi avslutter et godt år med sonetter av William Shakespeare, med denne nummer 52. Den avslutter vakkert og passende en gruppe sonetter som startet med nummer 43, der temaet er avstand og atskillelse mellom den elskende og den elskede. Den har også et passende nummer, siden det er 52 uker i et år. Min hovedkilde, som nå har skiftet navn fra The amazing web site of Shakespeare sonnets, til bare Shakespeare Sonnets, argumenterer veldig for at det skal være noe spesielt med dette nummeret og med denne sonetten. Sammenhengen er lettere å finne i sonett nr 12 (timene i en dag), nr 60 (minutter i en time), litt mindre i de magiske numrene 49 (7 * 7) og 63 (7 *9), og så har vi nr 104 som er nøyaktig dobbelt så mye som 52, og med stor sannsynlighet er skrevet i år 1604, og til sist nummer 126 som er det dobbelte av det magiske 63, og som avslutter sonettene skrevet til den skjønne ungdom. Jeg er ikke så opptatt av slike tallsammenhenger, utenom der det opplagt spiller en rolle slik som i sonett nr 12 og 60, men de som er interessert kan gå selv og se hva nettsiden skriver om saken i sin omtale av sonett 52. Der står uansett mye interessant informasjon.

Den er blant de mest homoseksuelle av sonettene, med ganske direkte seksuelle hentydninger, og det er ikke like enkelt for alle når sonetten er skrevet fra en mann til en mann. Dog skal det sies at det ikke er noen holdepunkter for at Shakespeare var homoseksuell. Han giftet seg med Anne Hathway da han var 18 år gammel, og fikk 3 barn med henne. At han skriver vakre kjærlighetsdikt til en ung mann når han selv er 30-40 år, betyr ikke at han hadde noe erotisk forhold til denne mannen. Som det meste annet i Shakespeares liv, er det som blir sagt og skrevet om dette som regel rene spekulasjoner.

Jeg går ikke inn i disse spekulasjonene, og konsentrerer meg om tekstene som er etterlatt oss. Her er sonett nummer 52.

Sonnet 52

So am I as the rich, whose blessed key,
Can bring him to his sweet up-locked treasure,
The which he will not every hour survey,
For blunting the fine point of seldom pleasure.
Therefore are feasts so solemn and so rare,
Since, seldom coming in the long year set,
Like stones of worth they thinly placed are,
Or captain jewels in the carcanet.
So is the time that keeps you as my chest,
Or as the wardrobe which the robe doth hide,
To make some special instant special-blest,
By new unfolding his imprison’d pride.
Blessed are you whose worthiness gives scope,
Being had, to triumph; being lacked, to hope.

Min oversettelse

Så er jeg som den rike, hvis velsignede nøkkel
Kan bringe ham til hans deilig opplåste skatt,
Som han ikke vil se til hver eneste time
For å sløve det fine punkt av sjelden glede.
Derfor er fester så hellige og så sjeldne
Siden, sjelden kommende i det lange år satt,
Som steiner av verd de er tynt plassert
Eller kapteinens juvler i vognen
Slik er tiden som holder deg til mitt bryst,
Eller som garderoben som gjemmer roben.
For å gjøre noen spesielle øyeblikkelige spesialvelsignelser
I ny utbretting i hans fengslede stolthet
Velsignet er du, hvis verdighet gir mål
Å ha hatt, å triumfere, å mangle, å håpe.

Kommentar til oversettelsen

Survey betyr «overskue, se over, inspirere, taksere, måle opp, kartlegge». Blunt betyr som verb «å sløve». Vi ser at det allerede i første kvartett går an å tolke teksten ganske erotisk. Den velsignede nøkkel kan være kjønnsorganet, og når den brukes til å åpne den opplåste skatt, går det an å tenke seg hva den opplåste skatt er for noe. Det fine punkt av sjelden glede kan være seksualakten.

Resten av oversettelsen er ufullstendig.

Kommentar til sonetten

Ledger gjør et stort nummer av all tallmagi og skjulte meninger denne sonetten kanskje har, eller burde ha, utifra tallet som samsvarer med uker i et år. Sonette 104 spiller på dette, men Ledger kan ikke finne noe holdbart slikt i nummer 52. Det er også problem med en veldig homoseksuell avslutning, «being had,» som er vanskelig å forestille seg hvis forholdet skal være reelt. I hvert fall at Shakespeare så åpenlyst skal avsløre det. Sonetten har mange ord som kan være spor, men i tolkningen av dem, fjerner Ledger seg vel egentlig fra sonettens innhold.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s