Poesien, av Adam Oehlenschläger

Jeg har hver måned den første søndagen i måneden postet et norsk dikt av en norsk dikter. Jeg har imidlertid ikke følt meg helt vel med denne avgrensningen, vi er jo et lite land med ganske få poeter og diktere, og selv om vi kjenner de fleste og beste av dem ganske godt, så vil det jo åpne seg en helt ny verden om man også tillater svenske og danske diktere inn. Jeg synes godt vi kunne prøve å se den skandinaviske diktningen mer samlet, og skal i alle fall gi mitt aldri så lille bidrag her på poesibloggen.

Til det har jeg valgt et dikt av en av de aller mest kjente danske poeter. Han heter Adam Oehlenschläger (1779 – 1850), er født i Fredriksberg som sønn av Joachim Conrad Oehlenschläger, en organist, og kona Martha. Man ser lett at Oehlenschläger de første 35 år av sitt 71-årige liv levde i et dansk kongerike der også Norge hørte med, og språket han skrev i skulle ikke være vanskeligere for en nordmann å lese enn språket til Wergeland og Welhaven.

Oehlenschläger er en representant for den danske gullalderen. De fikk sin et knapt århundre før vår, og har altså sin litterære og kunstneriske storhetstid i romantikken, mens vi har vår når romantikken har gått over i realismen og videre til naturalismen. Oehlenschläger blir gjerne gitt mye av æren for å innføre romantikken i Danmark, i 1803 gir han ut samlingen Digte, der det berømte diktet Gulhornene befinner seg. Dette diktet er for langt til å bli postet her, og for å få fullt utbytte av det skulle man nok kjenne til dansk middelalderhistorie og rytmebruk i skaldediktning enn jeg gjør. At det er romantisk er imidlertid lett å se, for det henter tema fra middelalderen, og er full av følelser for denne perioden og lengsel tilbake til den. Oehlenschläger bruker til og med et versemål fra skaldediktningen. Interesserte finner diktet her (lenke fra kalliope). For historien om gullhornene og tyveriene av dem anbefales dansk wikipedia.

Diktet jeg skal presentere av Oehlenschläger er ikke så kraftfullt. Det er imidlertid et dikt som riktig så klart uttrykker Oehlenschlägers diktersyn, og hva han ser på som diket og dikterens oppgave. Oehlenschläger skrev mange sånne dikt, og det er vel å anta at vår Welhaven kjente til disse når han selv skrev sitt Digtets aand. Begge to står selvfølgelig i gjeld til de tyske romantikerne foran dem igjen.

 

Poesien

Hvad er det sande Stof for Poesien?
Af Tanker fuld er jo Philosophien;
Ei som Musik kan Skialdens Harpe lyde;
Som Maleri kan ei hans Billed fryde.

Og sparsomt kun i sine Dramaskrifter
Fremstiller han Historiens Bedrifter.
Originalitet! har du ham sveget?
Er Intet uomtvisteligt hans eget —

Hvor ei han, sammenlignt med Andre, taber?
Fremstille Characterer, Lidenskaber,
Hver Handlings Drivefiær; med Kunstens Kerte
Oplyse dig det hemmelige Hierte.

Bevæge Billedet, og Tanken fange
I Manges Hu, som den blev tænkt af Mange;
Et fremmed Jeg til Tydelighed tvinge,
Ved i sit eget Jeg at overbringe —

Det kan han; synge, stille frem, fortælle:
Personlighed, det Individuelle.
Altsaa tilhører ham i Kunstens Rige
Fra Siælens Dyb det Eiendommelige.

 

Kommentar til diktet

Diktet er så direkte at det nesten kan kalles et programdikt. Rytme- og rimmønster ligger fast, det er 5 strofer med fire linjer hver, de to første og to siste linjene rimer, og alle utgangene er trykklette. Diktet er også smått retorisk, der det liksom søker etter ulike svar på hva som kan være diktets særpreg i forhold til de andre kunstarter. Det setter hele tiden seg selv lavere, det kommer ikke opp mot filosofiens tankeverden, melodiene når ikke opp til musikk, bildene er ikke maleri, og om det blir aldri så dramatisk, så er det ennå lyrikk, og ikke dramatikk. Svaret kommer høytidsfullt til slutt, at diktet er et personlige og individuelle, det bringer frem det eiendommelige fra sjelens dyp.

Diktet er ikke så vakkert i seg selv, som det er egnet til å forstå den romantiske perioden. Nettopp lyrikken var kanskje best egnet innen de litterære sjangrene til å få frem romantikernes ide- og tankeverden.

 

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s