Ved veiskillet

Det som kjennetegner mandagsdiktene fra Diktsamling, er at jeg prøver på noe, uten å få det helt til. Det betyr at ideen trenger det ikke være noe galt med, men at utførelsen av og til svikter. Denne gangen svikter den imidlertid ikke så aller verst.

Ved veiskillet

Så stod vi der hun og jeg
den ene veien gikk til henne
den andre til meg
den ene veien var vanskelig
den andre veien var grei
Jeg
Hun sa
Ingen av oss sa noe særlig, da
I stedet så gikk vi to derifra
Hun gikk den ene, veien, den andre gikk jeg
Ensom, fortapt og hver for seg.

ES, Diktsamling, Nr 45

Vei

Reklamer

En tanke om “Ved veiskillet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s