Sonett 45, av William Shakespeare

Sonett 45 henger direkte sammen med den foregående. I nummer 44 var jord og vann representanter for kroppen, her er luft og ild representanter for tanken.

Sonnet 45

The other two, slight air, and purging fire
Are both with thee, wherever I abide;
The first my thought, the other my desire,
These present-absent with swift motion slide.
For when these quicker elements are gone
In tender embassy of love to thee,
My life, being made of four, with two alone
Sinks down to death, oppress’d with melancholy;
Until life’s composition be recured
By those swift messengers return’d from thee,
Who even but now come back again, assured
Of thy fair health, recounting it to me:
This told, I joy; but then no longer glad,
I send them back again, and straight grow sad.

Min oversettelse

De andre to, den løse luft og rensende ild,
Er begge med deg, hvor enn jeg er
Den første er min tanke, den andre mitt begjær
De til stede og borte med raske bevegelser
For når disse kvikkere elementene er vekk
I øm ambassade av kjærlighet til deg
Mitt liv, som var laget av fire, med to alene
Synker ned til døden, tynget med melankoli
Til livets sammensetning er gjenopprettet
Med disse hurtige budbringere vendt tilbake fra deg
Som i akkurat dette øyeblikk kommer tilbake med forsikringer
Om din fagre helse, og oppregner den til meg
Dette fortalt, jeg gleder meg, men så ikke lenger glad
Jeg sender dem tilbake, og blir straks igjen trist.

Kommentar til oversettelsen

Første fire linjer trekker litt i betydningen til enkelte ord. Slight betyr vanligvis «så vidt» eller «lite», mens purge betyr «rense» og «lutre». Ideen skal være at luften mangler substans, den er umulig å gripe, den er bare slight. At ilden rensker opp i det den brenner er en gammel. Jeg oversetter slight og purging med «løs» og «rensende», der sistnevnte etter min mening står seg godt, og førstnevnte trenger en liten kommentar. Helst skal det jo også passe inn i linje tre, der luften blir sammenlignet med tanken, og ilden med begjæret. Da er det med luften min oversettelse gjør seg best.  Abide kunne i gammel engelsk bety bo, og det er det som er meningen her. Present-absent kan ikke settes så elegant sammen med norske «tilstede-borte». Det ligger også en tolkning i om det skal bety at de er tilstede og borte på en gang, eller om de skifter mellom å være til stede og borte. Min norske oversettelse av linje 4 er gjort enkel og prosaisk, men holder også åpent for tolkningsmulighetene i originalen.

Quicker (= «kvikkere, hurtigere, raskere») referer tilbake til sonett 44, der poeten skrev om jord og vann, som rett nok kan virke langsommere enn ild og luft. Linje 6 er en liten nøtt. Min hovedkilde skriver at ideen til Shakespeare var rollen ambassadørene spilte i samtiden, da de kunne bringe løfter om kjærlighet til konger og fyrster langt unna. Forklaringen virker plausibel nok, men språklig er det dristig, for det står vitterlig ikke embassadors, men embassy. Jeg følger den samme dristighet helt direkte i min oversettelse.  Oppressed blir i kunnskapsforlagets ordbok oversatt med «trykke, trykke ned, tynge på, undertrykke, knuge, overvelde». Being made of four viser til de fire elementene, der han nå har to igjen, jord og vann, og med dem synker ned i døden.

Linje 11 og 12 henger sammen, assured (= forsikret) står sammen med of thy fair health, det er dette han har fått visshet om. Jeg oversetter slik at dette kommer klarere frem. Recounting betyr her noe sånt som «reoppregner» eller «forteller opp igjen». Jeg oversetter slik at counting (= «regner, teller») kommer med.

Konklusjonen i linje 13 og 14 er at når den elskende får disse oppregnelsene fra ild og luft (= tanken), så gleder han seg. Men det varer ikke lenge før han på ny må sende tankene av gårde, og på synker ned i den melankoli som tynger ham til døden i linje 8.

Kommentar til sonetten

Sonetten benytter seg av ideen om at alt i verden består av de fire elementene ild, luft, jord og vann. Den henger tett sammen med den foregående, der jord og vann stod for kroppen, og lar her ild og luft stå for tanken. Kroppen er tvunget til atskillelse, og lider fryktelig under det. Men tanken er som ild og luft, og kan lett bevege seg over store avstander. Problemet er at når tanken er sendt bort, blir kroppen igjen desto enda mer ulykkelig. Tyngden til disse elementene senker den elskede ned i døden, ned i melankolien i linje 8. Det varer imidlertid bare til de to budbringerne, ild og luft, kommer tilbake med beretninger om den elskede. Da blir de fire elemtene gjenforent, og en elskende kan glede seg for et øyeblikk. Det skjer akkurat i det han får oppregningen om at alt står bra til med den elskede, så lenge varer gleden. Men så må tankene ut på flukt igjen, og melankolien starter på ny. Sånn er livet til den elskende.

Det er mye stoff og tunge ideer presset sammen i denne sonetten og den foregående. Shakespeare velger et svært krevende uttrykk for atskillelsen. Savnet er så sterkt, at den elskende blir splittet i tanker og kropp, de to er ikke lenger én. Tankene er hele tiden hos den elskede, men det gjør kroppen som er igjen og ikke kan være det bunnløst ulykkelig. Gjennom å bruke de fire elementene og knytte jord og vann til kropp, ild og luft til tanke, får Shakespeare ytterligere frem denne splittelsen. Men det fungerer bare om leseren er med på ideen.

Advertisements

One thought on “Sonett 45, av William Shakespeare

  1. Tilbaketråkk: Sonett 44, av William Shakespeare – If the dull substance of my flesh were thought « Helt grei poesi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s