Sonett 44, av William Shakespeare – If the dull substance of my flesh were thought

En vakker sonett som skildrer atskillelse denne lørdagen. Den elskende poeten sammenligner seg tankenes verden og den fysiske verden, og foretrekker den første, fordi han der på et øyeblikk kan krosse tid og rom og være med den elskede når han vil. Den fysiske verden har ikke noe å tilby, annet enn den jord og vann som hindrer den frie bevegelse, og som sorgen og tårene består i.

Sonetten henger også sammen med den neste, der de to siste elementene – ild og luft – blir brukt som representanter for tanken.

Sonnet 44

If the dull substance of my flesh were thought,
Injurious distance should not stop my way;
For then despite of space I would be brought,
From limits far remote, where thou dost stay.
No matter then although my foot did stand
Upon the farthest earth remov’d from thee;
For nimble thought can jump both sea and land,
As soon as think the place where he would be.
But, ah! thought kills me that I am not thought,
To leap large lengths of miles when thou art gone,
But that so much of earth and water wrought,
I must attend time’s leisure with my moan;
Receiving nought by elements so slow
But heavy tears, badges of either’s woe.

Min oversettelse

Hvis den tunge substansen av mitt kjøtt var tanker,
Skulle ingen skadelig distanse stoppe meg,
For trass i rom ville jeg da bli brakt
Fra grenser i det fjerne, hvor du befinner deg
Det spilte ingen rolle selv om min fot da stod
I det fjerneste land langt borte fra deg.
For kvikke tanken kan springe over sjø og land
Så snart som det tar å tenke det sted han vil være.
Men, ah! tanken dreper meg at jeg ikke er tanke
Til å bestige store lengder av mil når du er borte.
Men enn så mye gjort av jord og vann,
Må jeg overvære med min klage tidens gang.
Jeg mottar ingenting av elementer så langsomme
Annet enn tunge tårer, gjort av hver vår sorg.

Kommentar til oversettelsen

Dull har mange forskjellige betydninger, hvorav min oversettelse «tung» ikke er oppgitt i kunnskapsforlagets blå ordbok. Det er imidlertid denne oversettelsen som passer best med ideen til linjen, kjøttet (flesh) eller kanskje også «kjødet», er en tung substans, som ikke beveger seg like lett og fritt som tanken. Injurious betyr «ødeleggende» eller «skadelig», og det er den store distansen mellom den elskende og den elskede som er ødeleggende. From limits far remote (= «fra grenser langt borte») er enkel engelsk, men det er ikke så enkelt å oversette det noenlunde poetisk. Språklig, eller grammatisk, henger linje 1-4 litt merkelig sammen. Meningen er at om den elskendes kjøtt var tanker, så ville han øyeblikkelig bli brakt til det stedet der den elskede er.

No matter i linje 5 spiller på betydningen matter = «materie». Removed betyr selvfølgelig «fjernet» eller «flyttet vekk», men ideen kommer like tydelig frem med «langt borte fra deg».  Nimble blir i kunnskapsforlagets blå ordbok oversatt til «lett, rapp, rask, kvik, sprek». Ideen i linje 5-8 er selvsagt at for tanken spiller det ingen rolle med fysiske avstander. Tiden det tar å tenke det sted han vil være, er tiden det tar å komme seg dit.

Linje 9 – 12 bringer den elskede tilbake til realitetene. Han er slett ikke tanke, han er kropp gjort av jord og vann, og jorden og vannet er bundet av tiden og rommet. De kan ikke bevege seg så fritt og lett som tanken. Og elegant står det i linje 9 at tanken på dette dreper ham, altså tanken på at han ikke er tanke.

Naught i linje 13 er forkortelse for nothing = ingenting. Either’s woe er sorgen både til den elskede og den elskende. Meningen i konklusjonen er de elementene som jeg-et her består av, jord og vann, er så langsomme at de ikke er i stand til å bevege seg dit den elskede er, og ikke har annet å tilby enn tårene han gråter. Tårene skyldes både hans egen sorg, og tanken på den elskede.

Kommentar til sonetten

Det er et kjent og mye brukt motiv at om den fysiske atskillelsen er uovervinnelig, så kan to elskede alltid være med hverandre i tankene. I denne sonetten blir det gjort alvor at denne nærheten aldri kan bli noen erstatning, de seks siste linjene veier tyngre enn de 8 første. Sonetten må leses sammen med den neste, der Shakespeare skriver om det samme motivet , men med utgangspunkt i de andre elementene, ild og luft.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s