Pianisten

Diktene fra 2005 utmerker seg ved å være såre og fine. Dette er ikke noe unntak, skjønt, lengselen det skal uttrykke, er nok bedre uttrykt andre steder.

Pianisten

Jeg har fått meg et piano
Jeg har på meg dress
Jeg sitter ved pianoet
Dress og slips
Så løfter jeg min hånd
Sånn
Så slipper jeg den ned
Og lukker øynene
Og spiller og spiller av sted.
 
Og der er sangen i gang
Jeg skal spille dagen lang
og natten med
Jammen
Jammen
Skal jeg det.

ES, Lyrikk05, Nr 5

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s