Sonett 3, av meg selv – Jeg spør ut i luften

Her er en ny sonett av meg selv, uten noen sammenligning med de store sonettene jeg poster hver lørdag.

Sonett 3

Jeg spør ut i luften hvor er du nå
Det spørsmålet er det ingen som ser
Og ingen ser det som jeg gjør på
Jeg vil ikke ha det sånn mer.
Kunne jeg gjøre deg virkelig her
Og dikte deg opp med virkelige ord
Så skulle jeg også dikte meg der
I ekte, virkelig, oppdiktet, jord
Men jeg skriver ord så godt som jeg kan
Og gjør mitt beste for å leve med
Men den levende deg, det går ikke an
Jeg skriver deg! men det er ikke det.
Jeg spør ut i luften, enda en gang.
Og skriver fåfengt et dikt, og en sang
.

Sonett 3, ES2009

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s