Sonett 3 – Jeg spør i luften, deg, hvor er du nå

Her er en ny sonett av meg selv, uten noen sammenligning med de store sonettene jeg poster hver lørdag. Den er litt redigert i 2019, for i hvert fall forsøksvis få den jambiske takten en sonett skal ha. Men det er for mange problemer til at det går helt, og sonetten kan godt bli bevart med feilene den hadde, som et minne om hvordan jeg skrev den gangen. Det er bare de fire første strofene det er rettet i.

Sonett 3

Jeg spør i luften, deg, hvor er du nå
Det spørsmål er, det ingen ute som ser
Og ingen ser, hva jeg, for meg, gjør på
Jeg vil ei ha det sånn som det, nå mer.
Kunne jeg gjøre deg virkelig her
Og dikte deg opp med virkelige ord
Så skulle jeg også dikte meg der
I ekte, virkelig, oppdiktet, jord
Men jeg skriver ord så godt som jeg kan
Og gjør mitt beste for å leve med
Men den levende deg, det går ikke an
Jeg skriver deg! men det er ikke det.
Jeg spør i luften, ut, igjen en gang.
Og skriver fåfengt et dikt, og en sang
.

Sonett 3, ES2009

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s