Gamle dikt: Det verste i verden er tiden som kommer…

Jeg har uten sammenligning bedre kontroll på mitt liv og mitt virke enn noen annen. Det er nesten sykelig som jeg har lest egne tekster, trekt linjer og sett sammenhenger, tenkt, og holdt sammen med livet, og hvordan jeg lever det og hvilke valg og handlinger jeg gjør. Det er ingen andre enn jeg, som vil reagere på det diktet menig Salen skrev den gang han var vernepliktig soldat i rekruttperioden i militærpolitiet i Vatneleiren. Jeg ser, at den siste setningen i diktet, flere ganger i den purunge perioden får referanser, og kontrareferanser. Jeg vet, at dette var noe han tenkte på, og at det betydde noe for ham, om det verste i verden var tiden som kom, eller tiden som var. Han ville uten et øyeblikks betenkning ha postet diktet, om det den gang hadde fantes noe internett å poste det på, og tross alle diktets svakheter poster jeg det nå, så den 19 årige soldaten Eivind Salen ikke skal bli glemt, og jeg får vist ham at i alle fall jeg husker ham godt, og av og til tenker på ham. Ja, jeg må også få si, at måten han skriver svake dikt på, fortsatt sjarmerer meg.

Hva er jeg nå, og hva skal jeg bli

Må tenke på mye, men har ikke tid

Før dagen i går er ute av syne

Blir dagen i dag slengt deg i trynet

Hodet pulserer, følelser flommer

Det verste i verden er tiden som kommer.

ES1993

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s