Telefonen

Dette er ikke det beste diktet jeg har skrevet. Det er også derfor jeg ikke fant plass til det i noen samling, utenom i denne Diktsamling, hvor jeg henter diktene for mandagspostene her på denne helt greie poesibloggen.

Telefonen

Jeg er så glad i min telefon
Den har en rekke finesser
Jeg tar den i min hånd
Og trykker en tast og en til og om litt
så har jeg fått slått inn nummeret ditt
Og jeg trykker på ring
og det ringer hos deg
Det er en rekke med ting
som lykkes for meg
 
Telefonen den ringer
og ringer og ringer
og ringer og ringer
og bare ringer
 
Det er ingenting
som lykkes for meg
Det er ring en ting
 
Nå må du se til å ta den da.
 
Jeg er så glad i min telefon
Den kan en rekke med triks.
Jeg kan for eksempel sende en melding
Jeg kan skrive til deg hva jeg vil
Vær snill
kjære deg og legg merke til meg
Nei. Det blir for sterkt.
Jeg skriver bare
Hei, det er meg, jeg ringte til deg.
 
Jeg er så glad i min telefon.
Tilfreds, tilfreds, med min situasjon.

ES, Diktsamling, Nr 35

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s