Et lite dikt om håp, denne onsdagen, et håp jeg med overbevisning kunne skrive om den gang jeg var 21 år i august 1995. Da jeg bladde gjennom de gamle diktene mine, kjente jeg det øyeblikkelig igjen. Så i min egen lille verden og i mitt eget lille liv, er det allerede en klassiker.
Dette lille lyset mitt, det skal skinne klart
Det skinner ikke særlg nå, men det skal skinne snart.
Det skinner ikke svakere, husk øynene som ser
Det har kanskje sloknet nå, men det skal skinne mer
Det har vært sloknet lenge nå, men jeg venter for å se
Lyset mitt vil flamme opp, jeg gleder meg til det.
ES1995
