He wishes for the cloths of heaven, av William Butler Yeats

Dagens dikt er skrevet av iren William Butler Yeats (1865 – 1939). Det er en meget allsidig poet og forfatter, som fikk nobelprisen i 1923, men som da fortsatt hadde flere av sine beste verk foran seg.

Diktets opprinnelige tittel er Aedh wishes for the cloths of heaven, men i senere samlinger er Aedh byttet ut med det mer upersonlige He. Jeg har He i tittelen på posten, og Aedh her inne i den. Opprinnelig ble diktet postet i samlingen The wind among the reeds, der Aedh opptrer som en av tre arketyper. Aedh er dødsgud i irsk mytologi. Når diktet blir tatt ut av samlingen og satt for seg selv, kan det virke litt fremmed med dette navnet i tittelen. Jeg har som mål å være nærmest mulig originalen, derfor holder jeg på Aedh her.

Aedh wishes for the cloths of heaven

Had I the heavens’ embroidered cloths,
Enwrought with golden and silver light,
The blue and the dim and the dark cloths
Of night and light and the half-light,
I would spread the cloths under your feet:
But I, being poor, have only my dreams;
I have spread my dreams under your feet;
Tread softly because you tread upon my dreams.
1899
Min oversettelse

Aedh ønsker seg himmelens klær

Hadde jeg himmelens broderte klær,
Vevd inn med lys av gull og sølv,
De blå og matte og mørke klærne
Av natt og lys og halvlyst,
Jeg ville spredd klærne under føttene dine:
Men jeg, som er fattig, har bare mine drømmer;
Jeg har spredd mine drømmer under føttene dine
Trå varsomt for det er drømmene mine du trår på.

Kommentar til oversettelsen

Inwrought betyr «vevd inn i», det blir brukt som adjektiv i betydningen «et innvevd mønster» (inwrought pattern).

Kommentar til diktet

Jeg skrev at Yeats var allsidig, og noe av allsidigheten kommer også til uttrykk selv i dette korte diktet. Det kan tolkes enten som et rent kjærlighetsdikt, eller så kan det være den politiske aktivisten Yeats som skriver, og det er Irlands fremtid han tenker på. Siden det er skrevet så tidlig er det nok det første som er mest i tråd med hvordan det er ment. De fire første linjene – halve diktet – blir brukt til å beskrive hva han hadde gjort hvis han hadde hatt noe som var virkelig mye. Billedbruken indikerer at det er selveste det guddommelige han drømmer om, den som har kontrollen over selve himmelen og alle dens farger. Målet med å eie alt dette er imidlertid meget menneskelig, det er bare for å legge det alt sammen under sin utkåredes føtter. Halve diktet blir altså brukt til å bygge opp denne veldige hypotetiske situasjonen, som i linje fem blir brukt til å spres under føttene på den han elsker. Så kommer den reelle situasjonen i fin kontrast, han er en fattig mann, og har ingenting annet enn drømmene sine. Men han tar også dem, og legger under føttene hennes. Dermed får det en svært vakker og fyldig mening. Drømmene kan jo nettopp utmerket godt være henne, og da passer det seg veldig godt at hun beveger seg oppå dem. Dermed kommer også den siste, varsomme bønnen, om at hun må trå forsiktig, for det er det mest verdifulle av alt hun trår på – drømmene hans. Trår hun for hardt, kan hun ødelegge dem. Den som kunne skrive så vakre dikt til sin elskede!

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s