Sonett 33, av William Shakespeare – Full many a glorious morning have I seen

Sonett 33 innleder en serie på fire sonetter hvor den unge elskede har avslått poetens kjærlighet, slik at den ikke blir gjengjeldt. Det kommer derfor en bitrere tone inn i disse fire sonettene enn det har vært i de foregående, men det er fortsatt klart at den store kjærligheten den elskende har følt og fortsatt føler er verd alle lidelsene han nå går igjennom. De som leser sonettene konkret, og forsøker å finne svar på gåten hvem de er skrevet til, og i hvilken hensikt Shakespeare skrev dem, står her overfor spørsmålet om det kanskje her forekom en endring i fohroldet mellom Shakespeare og den han eventuelt skriver om? Hva var det i så fall denne endringen besto i?

Faste lesere av bloggen vil vite at jeg ikke leser sonettene biografisk, og at jeg tolker dem slik de står.

Sonnet 33

Full many a glorious morning have I seen
Flatter the mountain tops with sovereign eye,
Kissing with golden face the meadows green,
Gilding pale streams with heavenly alchemy;
Anon permit the basest clouds to ride
With ugly rack on his celestial face,
And from the forlorn world his visage hide,
Stealing unseen to west with this disgrace:
Even so my sun one early morn did shine,
With all triumphant splendour on my brow;
But out, alack, he was but one hour mine,
The region cloud hath mask’d him from me now.
Yet him for this my love no whit disdaineth;
Suns of the world may stain when heaven’s sun staineth.

Min oversettelse

En mengde vakre morgener har jeg sett
Smigre fjelltoppene med det kongelige øye
Kysse med gull i munn engene grønne
Forgyller bleke strømmer med himmelsk alkymi
Og tillater hurtig de simpleste skyer å ride
I heslige driv på hans guddommelige ansikt
Og skjule hans oppsyn fra den ulykkelige verden
Stjele seg usett til vest med denne skjensel
Også min sol skinte en tidlig morgen
Med all den triumferende glans på min panne
Men uff og akk, han var for en time min
Strøkets skyer har dekket ham nå.
Likevel ham for denne min kjærlighet tatt
Verdens soler kan stå når himmelens sol står.

Kommentar til oversettelsen

Full many betyr «veldig mange». I de to første linjene er subjektet solen utelatt. Sovereign henspiller på suverenitet, slik en konge er suveren. Derfor oversetter jeg det med majestetisk. Meningen med bildet Shakespeare bruker, er at solen om morgenen kaster så vakkert lys over fjelltoppene, at de fremstår vakrere enn de egnetlig er. Solen flatter dem, eller «smigrer» dem, med litt ekstra skjønnhet. Med golden face blir det tydelig at Shakespeare med glorious morning mener solen. Alkymi er vitenskapen å gjøre jern og andre uedle metaller om til edle metaller som gull.

Anon er et ord Shakespeare bruker ofte, også i skuespillene sine. Det betyr «veldig raskt» eller «øyeblikkelig, straks». Base betyr «lav, dyp, uedel, simpel og nedrig, foraktelig». Ordet står i kontrast til glorious morning, altså sky i kontrast til solen, og også til de uedle metallene som alkymisten bruker til å lage edle. Rack kan bety mange forskjellige ting, deriblant en type drivende skyer, som altså er meningen her. Jeg oversetter celestial med «guddommelig», siden jeg allerede har brukt «himmelsk» for heavenly. Det er solen det er snakk om, og meningen i linjene 5 – 8 er at solen tillater skyene å dekke for den, slik at dens ferd over himmelen ikke blir sett av den da ulykkelige verden.

I linje 9 hvor selve ordet sun blir nevnt for første gang, er det ikke solen, men den elskede det refereres til. Upon my brow blir ikke godt oversatt til «på mitt bryn», derfor «min panne» i stedet. But out, alack, he was but one hour mine, er en av de vakreste verselinjer jeg kjenner, og jeg kan få lyst til å gråte bare ved å tenke på den. Men oversette den greier jeg ikke. The region cloud er ikke helt enkel heller, jeg antar det bare er ment skyene i regionen, i området, der oppe i høyere strøk, de har i hvert fall masked eller «dekket» ham nå.

Kommentar til sonetten

Her blir poeten møtt med motgang i kjærligheten. «But out, alack! he was but one hour mine;» Sammenligningen blir gjort med solen, og slik skyer av og til skygger for solen, er det nå noe som skygger for kjærligheten mellom de to. Avslutningen etterlater imidlertid håp, da dikteren påpeker at når himmelen kan godta skyer midlertidig skygger for solen, så må også noe kunne skygge for forholdet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s