Sonett 32, av William Shakespeare – If you survive my well-contented day

Her følger en ny meget vakker og morsom sonett av William Shakespeare. Der den forrige nummer 31 dreide seg om den døde kjærligheten til tidligere kjærester, er det her sin egen død poeten kontemplerer over. Den inneholder også motivet om at vel kan det finnes poeter som bedre kan skildre sine elskedes kvaliteter, denne poetens sonetter vil kanskje ikke stå seg så godt mot kommende tiders krav. Sonetteforfatteren peker da på hva som er enda viktigere, og det er den kjærlighet sonettene er skapt i. Den vil aldri bli overgått. Shakespeare vender stadig tilbake til dette motivet, og til forholdet mellom det å skrive vers til dem man elsker, og det å bare elske dem. Igjen og igjen understreker denne største av alle poeter, at å skrive vers er ingenting, det er å elske som betyr noe.

Sonnet 32

If thou survive my well-contented day,
When that churl Death my bones with dust shall cover
And shalt by fortune once more re-survey
These poor rude lines of thy deceased lover,
Compare them with the bett’ring of the time,
And though they be outstripped by every pen,
Reserve them for my love, not for their rhyme,
Exceeded by the height of happier men.
O! then vouchsafe me but this loving thought:
‘Had my friend’s Muse grown with this growing age,
A dearer birth than this his love had brought,
To march in ranks of better equipage:
But since he died and poets better prove,
Theirs for their style I’ll read, his for his love’.

Min oversettelse

Hvis du overleverer mine dagers ende
Når den respektløse Død skal dekke mine knokler
Og tilfeldigvis skulle se over på ny
Disse stakkarslige linjer av din døde beundrer.
Sammenlign dem med forbedringene i tiden
Og selv om de blir utklasset av hver eneste penn
Bevar dem for min kjærlighet, ikke for deres poesi
Overgått av prestasjonene til heldigere menn
Åh! så skjenk meg da bare den kjærlige tanke
Hadde min venns muse vokst med den kommende tid
Et kjærere barn hadde da hans kjærlighet brakt,
Som lot ham marsjere i rekker rustet opp bedre.
Men siden han er død, og nye poeter har vist seg bedre
Leser jeg dem for deres stil, og hans for hans kjærlighet.

Kommentar til oversettelsen

Oversettelsen til dette diktet er revidert lite grann. Som den står nå, skal den være lett og grei å lese på norsk, selv om det har gått på bekostning av den ordrette meningen til Shakespeare. I kommentarene til oversettelsen, tar jeg også med tidligere forsøk jeg har gjort, og hvilke vurderinger som ligger bak de ulike alternativene.

Well-contented day  blir direkte oversatt «veltilfredse dag», meningen er noe sånt som når man er gammel og «mett av dage», altså klar til å møte døden. Min russiske utgave oversetter rett og slett her med благословенный день, som betyr «min velsignede dag». Jeg har også skåret igjennom og direkte oversatt med «mine dagers ende». Churl er oversatt med «bonde; tølper, slamp; gnier, lus» i følge Kunnskapsforlagets blå ordbok. Bondetamp kunne være en god oversettelse, man skal ha med en mening om at døden er en uvitende, ukulturell ignorant som ikke tar hensyn til hva han ødelegger, når han ødelegger det. Jeg sjekket rettskrivningsordboka til norsk språkråd, der det står at «tølper» har i seg en del av disse meningene, så jeg valgte først det ordet. Siden kom jeg til at meningen kommer enda bedre frem med det enkle norske ordet «respektløse», selv om en slik oversettelse egentlig ikke helt passer til ordet churl. Det passer imidlertid til sonettens mening og flyt. My bones with dust shall cover betyr selvsagt «skal dekke mine bein med støv», der det med bein menes «knokler», og der støvet har assosisasjoner til gravritualer «fra støv er du kommet, til støv skal du bli», eller from dust to dust. For rytmens del blir det imidlertid bedre å kutte dette ordet på norsk. By fortune betyr her «tilfeldigvis», re-survey «se gjennom på ny». Jeg oversetter ikke rude som betyr ord som «primitiv, rå, plump, upolert» og slike, meningen i poor rude kommer greit frem i «stakkarslige». Det er poeten som reduserer seg selv i møte med den elskede, et motiv både Shakespeare og mange andre diktere ofte bruker i kjærlighetsdiktningen. Jeg oversetter lover med «beundrer», siden det ikke er en «elsker» i den forstand det er snakk om her.

Compare them with the bett’ring of the time betyr egentlig «sammenligning dem med den bedre kvaliteten på diktene i tider som skal komme», meget økonomisk uttrykt hos Shakespeare. Outstripped kan her godt oversettes med «utklasset», og jeg har lagt til «eneste» i every pen for rytmens skyld. Linje 7 har meningen at diktene skal bevares for kjærligheten i dem, og ikke for kvaliteten på versene. Denne kvaliteten vil bli overgått av «heldigere» (happier) menn.

«Musene» (muse)  er de ni greske gudinner til inspirasjon for hver sine retninger innen kunsten. Man var i følge troen avhengige av dem for å kunne skape noe, og også etter antikken ble de påkalt for inspirasjon og ønske om skaperkraft. Det er altså i linje 10 (og videre til 11) et ønske fra poeten om at den elskede skal tenke om ham slik, at om hans (poetens) inspirasjon og skaperkraft hadde fått vokse med kommende tider, så ville han også kunne skape vers av bedre kvalitet. Growing age spiller tilbake på linje 5 og bettering times, det betyr «tider som skal komme» eller «kommende tider». Birth betyr fødsel, jeg oversetter med barn, det er en enkel metafor for versene hans. En kunstners kunstverk ble ofte kalt hans barn. Dear kunne også blitt oversatt med «dyrbart», det menes dyrbart eller verdifullt også for andre, slik diktene til bedre poeter vil være. I så fall kunne de marsjere i rekker med bedre utstyr, altså bedre utstyrt i kunstnerisk kvalitet.

Med poets better prove  menes «nye poeter har vist seg bedre, enn ham».  Disse må derfor leses for kvaliteten på versene, men han kan leses for kvaliteten på kjærligheten.

Kommentar til sonetten

I likhet med Sonett 26 er dette en sonett der vi ikke kan ta poeten helt bokstavlig. Faktisk må vi nesten tolke ham helt stikk motsatt av hva han skriver. Han skriver hele tiden at kvaliteten på versene er ingenting, de vil bli med enkelhet bli overgått av every pen som siden skal komme. Hvis den elskede tilfeldigvis by fortune skulle se gjennom skriveriene senere en gang, så må han for all del ikke tenke på kvaliteten i dem. Den ville vært mye bedre om poeten bare kunne latt inspirasjonen vokse med senere tider som skal komme, da skulle nok han også få til noe. Her forholder det seg stikk motsatt. Sonettene blir lest nå 400 år etterpå, det er jubileum for Quarto-utgaven, og det er ikke først og fremst fordi kjærligheten i dem er så stor. Det er fordi kvaliteten er uten sidestykke. Og akkurat i denne sonetten her, er det dette at han undergraver sin egen kvalitet, som er med på å løfte den. Shakespeare er selvfølgelig klar over dette selv, vi ser det i den lakoniske konklusjonen, i herlig kontrast til utropene og bønnene i de 12 første linjene.

But since he died, and poets better prove er nesten platt direkte i forhold til for eksempel linje tos When that churl Death my bones with dust shall cover. Konklusjonen har et temmelig hverdagslig forhold til egen død, kan man si. Den direkte formen her gir også god snert i sistelinjen: Theirs for their style I’ll read (her bør man i lesingen legge inn en pause!), his for his love.

Det er enkelt skrevet, det er brukt virkemidler som alle kjenner til, men det er så mesterlig gjort at denne sonetten i likhet med de fleste av Shakespeares andre sonetter overgår det meste av det som ellers finnes i verdenslitteraturen. Og da kommer det på ny ydmykt fra dikteren: husk meg for kjærligheten, ikke for kvaliteten!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s