Gamle dikt: Hei, hei… hvor ble lyset av

Om det noensinne er skrevet et dikt som like godt aldri skal bli lest, så må det være dette. Likevel poster jeg det, for ikke å gjøre vold mot min plan, om å poste et dikt fra hver måned i den 22 år gamle Eivind Salens liv, og gjøre det den fjerde onsdagen i måneden her på denne bloggen. Det er av de dikt der innledningen uten sammenligning er bedre enn diktet, slik at de som finner frem til denne posten, nå er ferdig med å lese det beste.

Hvem var det som skrudde lyset av

I stille mørke uten lyder
Bildene på veggen pryder
Kanskje, bare kanskje
I mørke kan man ikke se
Da kan man bare kjenne det
Da kan bare kjenne suset
Det lønner seg å kjenne huset
Pussig er det alt har blitt
Mørket det er hjemmet mitt.

ES1996

Det hører med til historien at diktet i original er skrevet med forskjøvede linjer, altså slik at hele diktet er skråstilt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s