Eple, henne og jeg

Nok et helt nytt dikt kommer denne torsdagen. Det er ikke noe ordentlig dikt, men heller litt fin prosalyrikk, som nok er en sjanger som ligger litt mer for meg. Men jeg skal ikke bedømme min egen tekst, mer enn å si at den er veldig fin, og at her er den til glede og fornøyelse for alle forelskede der ute!

 

Eple, henne og jeg

Hun er så fin når hun spiser eple. Og når hun ikke spiser dem. Når hun bare sitter og ser på eplet, eller ser andre steder. I det hun strekker hånden ut og griper tak i eplet for å føre det opp til munnen sin for å ta en bit, er hun veldig fin. Jeg elsker henne da. Og jeg elsker henne når det ikke er noen epler i nærheten. Når det bare er henne. Og så jeg da.

ES2009

Jeg kan sløyfe inn en siste setning om at til og med et eple hun har spist av, er vakkert.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s