Enda et forsøk på graving

Dette er dikt nummer 10, det henger sammen med nummer 10 i alle samlingene jeg skrev på denne tiden, og med nummer 5 i denne samlingen her. Det er en oppdiktet karakter, det må være sagt, selv ikke jeg blir så fortvilet som dette.

Enda et forsøk på graving

 

Jeg sier til verden

Som ikke vil høre

Nå skal det bli noe av

Jeg levde og levde

Så godt som jeg kunne

Nå skal jeg ned i min grav!

 

Du skal ikke be meg

Om å la være

Fra nå av er gråten hos deg

Jeg går i graven

Og der skal jeg råtne

Mens du skal bli pint av meg

 

Nå er det din tur

Til å trygle og angre

Nå skal du få lov til å se

Din pest og din plage

Din forbannede vorte

Endelig graver seg ned!

 

Og ingen skal være med!

Min sorg er det ensomste sted!

Forsvinne er alt jeg vil!

Borte fra verden

og alle de tanker

Hjelp med da! Vær så snill!

ES2003, Nr 10

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s